Percy Barnevik

Percy Barnevik, født 13. februar 1941 i Simrishamn er en svensk næringslivsleder. Han var tidligere leder for industrikonsernet ABB og leder for tiden blant annet veldedighetstiftelsen Hand in Hand.

Biografi


Barnevik vokste opp i Uddevalla. Han tok siviløkonomeksamen ved Göteborgs universitet i 1964, og studerte i 1965-1966 ved Stanford University.
Barnevik innledet sin karriere i næringslivet hos det svenske industrikonsernet Sandvik AB i 1969, hvor han ble værende frem til 1980, i årene 1979-1980 som administrerende direktør. Han jobbet deretter som adm. dir. i Asea fra 1980 til 1987, og som adm. dir. i ABB fra 1988 til 1996. Barnevik var også styremedlem i Sandvik og Skanska, samt styreleder i General Motors, Astra Zeneca med mer. Han var styreleder for Wallenberggruppens Investor fra 1997 til 2002, da han på grunn av pensjonsaffæren i ABB ble tvunget til å gå av. Han var også i mange år engasjert i Bilderberggruppen.
Barnevik er også engasjert i veldedighetsorganisasjonen Hand in Hand, der han har investert omtrent 100 millioner SEK. Hand in Hand hjelper hundretusener av kasteløse kvinner i India, Sør-Afrika og Afghanistan med å starte egne bedrifter. Ved utgangen av 2007 har 272 000 kvinner blitt organisert og opplært, og de har startet 106 000 mindre bedrifter. Hand in Hand driver også 44 skoler for opplæring av barn som tidligere har vært i barnearbeid, helseprogrammer, sentre for styrking av fattiges demokratiske rettigheter samt miljøprosjekter med hensyn til vann og avfall. Barnevik ble i januar 2008 tildelt prisen «Årets förändrare» («Årets forandrer») av det svenske tidskriftet ''Magasinet Neo'' begrunnet med hans «lederskap og engasjement i utviklingsorganisasjonen Hand in Hand».
Barnevik har et stort personlig nettverk, hvor blant andre Donald Rumsfeld, Peter Sutherland, Mike Mills, Henry Kissinger og Thabo Mbeki inngår. Han er rådgiver for den sør-afrikanske regjeringen i investeringsspørsmål, for University of Pennsylvania og for Humboldt-Universität zu Berlin i Berlin. Han er også medlem av International Advisory Council of the Federation of Korean Industries.
Barnevik er æresmedlem av Kungliga Vetenskapsakademien, The Royal Academy of Engineering og American Academy of Arts and Sciences, og er
dessuten innehaver av syv æresdoktorgrad i Sverige, Finland og USA. I 1989 ble Barnevik utnevnt til æressdoktor ved Linköpings universitet, og i 1991 mottok han den samme utmerkelsen av Göteborgs universitet. Barnevik har også vært medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien siden 1982, og ble i 1997 tildelt deres store gullmedalje for hans «enestående industrielle lederskap» som vist i løpet av tiden som administrerende direktør for Asea og ABB.

Pensjonsaffæren 2002


Percy Barnevik hadde fra tiden hos ABB en pensjonsavtale som i 2002 fikk stor oppmerksomhet i svenske medier, dels på grunn av dens størrelse og dels på grunn av det faktum at ABBs daværende ledelse stilte spørsmål vedrørende avtalen.
I løpet av de åtte årene som adm. dir. for Asea og de påfølgende ni årene som adm. dir. for ABB, ble selskapets aksjekurs doblet 87 ganger, sammenlignet med en årlig gjennomsnittlig økning på 30% de foregående 17 årene. Revidert nettogevinst ble økt 60 ganger og omsetningen 30 ganger.
Wallenberg, som hadde underskrevet avtalen, har forklart at han forstod det slik at Barneviks pensjonsavtale skulle opprettes etter etablerte Sveits regler og at Barnevik hadde fått fullmakt til å ordne dette. Istedet fikk Barnevik en engangserstatning på 148 millioner sveitsiske franc da han ble pensjonert som adm. dir. i 1996. Seks år senere, i 2002 under daværende styreleder Jürgen Dormann, fikk ABB store økonomiske problemer og begynte på dette tidspunktet å fremlegge krav mot Barnevik.
I mars 2002 ble et forlik offentliggjort, der Barnevik aksepterte å tilbakebetale 548 millioner SEK (og beholde 353 millioner SEK), samtidig som at forliket ikke innebar noen innrømmelse av forbrytelse eller juridisk forpliktelse til å gjennomføre tilbakebetalingen. Også Barneviks etterfølger Göran Lindahl fikk samtidig en tilsvarende avtale.

Donasjoner


Barnevik har gitt en stor donasjon til fotballklubben IK Oddevold for å ferdigstille anlegget Thordéngården, og har dermed indirekte bidratt til klubbens ungdomsvirksomhet. I 1998 donerte Barnevik ni millioner SEK til byggingen av en ny kunsthall ved Bohusläns museum. Bohusläns Försvarsmuseum i Regementsparken fikk samtidig en million SEK, noe som kan ses i sammenheng med at Barnevik fullførte sin vernepliktsutdannelse ved Bohusläns regement.
Percy Barnevik har siden 2006 vært æresmedlem i Föreningen Sveriges Tennismuseum etter en donasjon på 20 000 SEK.

Personlig


Barnevik er en lidenskapelig boksamler, og eier en av Sveriges største private boksamlinger.
Percy Barnevik eier en hytte i Kämpersvik på vestkysten av Sverige.

Referanser


Kategori:Svenske forretningsfolk
Kategori:Medlemmer av det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet
Kategori:Fødsler i 1941
en:Percy Barnevik
fr:Percy Barnevik
sv:Percy Barnevik

Trus Egil Wyller

Truls Wyller

Ivar Arnljot Bjørgen

Ivar Bjørgen

Jan Ewald Smedslund

Jan Smedslund

KHL Medveščak Zagreb

Fil:KHL Medvescak domaci dres 2009-10.jpg
KHL Medveščak Zagreb (kroatisk: Klub na hokeja Ledu Medveščak, forkortet: KHL Medveščak Zagreb) er en kroatisk hockeyklubben fra Zagreb. Medveščak ble grunnlagt i 1961, og er den mest suksessrike klubben i Kroatia etter den kroatiske ligaen ble etablert i 1991. Klubben har vunnet 14 nasjonale mesterskap og er for tiden spiller i Erste Bank Eishockey Liga og er ligaens eneste laget representert fra Kroatia. Andre lag i ligaen er fra Østerrike, Slovenia og Ungarn. Imidlertid deltar Medveščak fortsat i den kroatiske mesterskapet finalen.

Galleri


<gallery>
Fil:KHL Medvescak Alba Volan 19 111009 5.jpg|
Fil:Dom sportova 111009 KHL Medvescak vs Alba Volan.jpg|
Fil:KHL Medveščak 06122009.jpg|
Fil:KHL Medvescak gostujuci dres 2009-10.jpg|sesong 2009/2010
</gallery>

Eksterne lenker


http://www.medvescak.com/hrv/index.html
Kategori:Ishockeyklubber i Kroatia
Kategori:Zagreb
Kategori:Idrettslag etablert i 1961
cs:KHL Medveščak
de:KHL Medveščak Zagreb
en:KHL Medveščak
fr:KHL Medveščak
hr:Klub hokeja na ledu Medveščak
pl:KHL Medveščak Zagrzeb
ru:Медвешчак
sk:KHL Medveščak
sl:KHL Medveščak
sr:КХЛ Медвешчак
fi:KHL Medveščak Zagreb
sv:KHL Medveščak Zagreb

HK Jesenice

Acroni Jesenice eller HK Jesenice er en slovensk hockeyklubb fra byen Jesenice. Laget spiller fra 2006/2007-sesongen både i den østerrikske ligaen Erste Bank Eishockey Liga og i det innfødte slovenske ligaen. Fordi disse seriene kolliderer med hverandre, er det vanligvis et b-lag som spiller i den slovenske ligaen. Klubben ble stiftet i 1948 er mester i Den tidligere jugoslaviske liga med 23 mesterskap. Klubben har også vunnet den slovenske ligaen åtte ganger. Acroni navnet kommer fra byens stålverk som er sterkt assosiert med klubben.

Eksterne lenker


http://www.hkjesenice.si/
Kategori:Ishockeyklubber i Slovenia
Kategori:Idrettslag etablert i 1948
cs:HK Acroni Jesenice
de:HK Jesenice
en:HK Acroni Jesenice
fr:HK Jesenice
hr:Hokejski klub Acroni Jesenice
pl:Acroni Jesenice
ru:Акрони Есенице
sl:Hokejski klub Acroni Jesenice
sr:ХК Акрони Јесенице
fi:HK Acroni Jesenice
sv:Acroni Jesenice

HDD Olimpija Ljubljana

HD Olimpija Ljubljana er en slovenskhockey klubb fra Ljubljana, Slovenia. Klubben ble stiftet i 1929 og hjemmekampene spilles i Dvorana Tivoli. De spiller både i hjemmeligean slovenske Ligan og den østerrikske Erste Bank Eishockey Liga.
Laget kom til finalen i Erste Bank Eishockey Liga sesongen 2007/2008. Der tapte de mot EC Red Bull Salzburg.

Meritter


Jugoslavisk mestere (1991): 1972, 1974, 1975, 1976, 1979, 1980, 1983, 1984
Slovensk mester (fra 1992): 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2007
Kategori:Ishockeyklubber i Slovenia
Kategori:Idrettslag etablert i 1929
cs:HDD Olimpija Lublaň
de:HDD Olimpija Ljubljana
en:HDD Olimpija Ljubljana
fr:HDD Olimpija Ljubljana
hr:HDD Olimpija Ljubljana
it:HDD Olimpija Ljubljana
pl:HDD Olimpija Lublana
ru:Олимпия (хоккейный клуб, Любляна)
sl:HDD Olimpija
sr:ХДД Тилија Олимпија
fi:HDD Olimpija Ljubljana
sv:HDD Olimpija Ljubljana

Liste over kriger Slovakia har deltatt i


Kategori:Slovakias historie
Kategori:Lister over kriger

Loricaria lata


''Loricaria lata'' (L-nummer010) er en art harniskmaller i Gruppe (biologi) Loricariinae.
Det er en ferskvannsfisk som lever i elva Araguaia i Brasil.
Den blir opptil 27 cm lang (Fiskens anatomi#Kropp).
Den ligner på ''Loricaria catapracta'' og ''Loricaria simillim''.

Referanser


Kategori:Harniskmaller
Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1889
ca:Loricaria lata
es:Loricaria lata

Loricaria


se teksten
''Loricaria'' er en Gruppe (biologi) harniskmaller.
''Loricaria'' var den første Slekt (biologi) av harniskmaller (Loricariidae) som ble beskrevet.
Fylogenetiske forhold innen ''Loricaria'' og andre medlemmer av Loricariini er fortsatt usikre.

Arter


''Loricaria apeltogaster''
''Loricaria birindellii''
''Loricaria cataphracta''
''Loricaria clavipinna''
''Loricaria lata''
''Loricaria lentiginosa''
''Loricaria lundbergi''
''Loricaria nickeriensis''
''Loricaria parnahybae''
''Loricaria piracicabae''
''Loricaria prolixa''
''Loricaria pumila''
''Loricaria simillima''
''Loricaria spinulifera''
''Loricaria tucumanensis''

Eksterne lenker


Kategori:Harniskmaller
Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1758
ca:Loricaria
en:Loricaria
fr:Loricaria
ja:ロリカリア
pl:Loricaria
pt:Loricaria
uk:Лорікарія

Fusiloricaria

#OMDIRIGERING Loricaria

Proloricaria

#OMDIRIGERING Loricaria

Fangefortellinger

Fil:Boone abduction.jpg
Fil:Carl Wimar Abduction of Boones Daughter detail Amon Carter Museum.jpg
Fangefortellinger er fortellinger om mennesker som ble tatt til fange av de som ble betraktet som usiviliserte villmenn. Fortellingene omfattet ofte et tema om forsoning og forløsning av den kristne tro i møtet med truslene og fristelsene til et fremmet levevis. Barbarerefortellinger var fortellinger om engelskmenn som ble tatt til fange av barbareskpirater (muslimske pirater fra Barbareskkysten) var populære i England på 1500-tallet og 1600-tallet. USA under kolonitiden som ble røvet og holdt i fangenskap av den opprinnelige Indianere i Nord-Amerika ble emne for flere fortellinger som var populære i USA på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Fangefortellinger betraktes som en variant av den tilsvarende litterære sjangeren slavefortellinger.
__TOC__
Den første amerikanske barbarerefortellinger ble skrevet av Abraham Browne (1655). Den mest populære var av kaptein James Riley, kalt ''An Authentic Narrative of the Loss of the Brig Commerce'' (1817).
Fortellinger om fanger av amerikanske indianere, fortellinger av menn og kvinner av europeisk herkomst som ble tatt til fange av innfødte amerikanere, var populære i både Nord-Amerika som i Europa fra 1600-tallet og fram til den amerikanske grenselandet ble lukket på slutten av 1800-tallet. Mary Rowlandsons selvbiografi, ''The Sovereignty and Goodness of God: Being a Narrative of the Captivity and Restoration of Mrs. Mary Rowlandson'' («Guds overhøyhet og godhet: En fortelling om fangenskapen og tilbakelevering av fru Mary Rowlandson») (1682) er et klassisk eksempel på sjangeren.
Jonathan Dickinsons dagbok, ''God's Protecting Providence ...'' (1699), en fortelling av en Vennenes samfunn som overlevde et skipsforlis og ble tatt til fange av indianere i Florida, har blitt beskrevet som «på mange vis den beste av alle fangefortellinger.» Amerikanske fangefortellinger var ofte basert på virkelige hendelser, men de inneholdt ofte oppdiktede elementer. En del var fullstendig fiktive og ble skrevet utelukkende fordi sjangeren var populær og alle «sanne» fortellinger solgte godt. En oppdiktet fangefortelling var ''The Remarkable Adventures of Jackson Johonnet, of Massachusetts'' (Boston, 1793).
Ann Eliza Bleeckers roman i brevform, ''The History of Maria Kittle'', først utgitt i 1793, er betraktet som beste kjente fangefortelling i romanform. Den fastsatte sjangeren for påfølgende romaner om indianerfanger.
Fil:Rowlandson2.jpg
På grunn av kappestriden og krigene mellom England og Frankrike i Nord-Amerika ble kolonister hyppig angrepet og fanger ble tatt av indianere som franske allierte. Puritanere tenderte å skrive fortellinger hvor indianere ble framstilt svært negativt for å vise at fangenskap var en advarsel fra Gud som angikk puritanernes sjeler, og at Gud i seg selv var det eneste håp for forløsning og frigjøring. Som et resultat har historikere tradisjonelt behandlet fangefortellinger med forsiktighet, og vurdert mange av dem mer som folkeminne eller puritansk ideologi enn som faktiske historiske redegjørelser. Dog har en samtidshistoriker som Linda Colley og en antropolog som Pauline Turner Strong funnet fangefortellingene nyttige for å analysere hvordan kolonistene konstruerte den innfødte befolkningen som «annerledes», foruten at fortellingene også avslørte bosetternes egendefinisjon og en framstilling av deres egen kultur sett i kontrast til «det andre». Colley har studert den lange historien av engelske fangenskap i andre kulturer, både med barbareskpirater som britiske fangenskap i andre kultur som eksempelvis i India.
Historikeren Frederick Turner har i boken ''Beyond Geography: The Western Spirit Against the Wilderness'' («Hinsides geografi: Den vestlige åndsmakt mot villmarken», 1980) diskutert effekten av del fangefortellinger hvor den hvite kom til å foretrekke og til sist tilpasse seg indianernes levevis. I en del tilfeller har hvite fanger ved fangeutveksling måtte bli tvunget til å dra tilbake til deres opprinnelige kulturer. Barn som har blitt tilpasset nye familier har funnet det særskilt smertefullt å bli revet fra dem, ofte etter flere års fangenskap. Etter å ha blitt tilpasset har tallrike voksne og unge fanger foretrukket å bli værende hos sitt indianske fellesskap og aldri vendt tilbake til de anglo-amerikanske eller europeiske samfunn.

Billedkunst


Fil:E. Irving Couse, 'The Captive', 1891.jpg
Hvite som ble tatt til fange av indianere, ofte hvite kvinner, har også vært et populært emne i billedkunsten.
Et eksempel er Eanger Irving Couses oljemaleri «Fangen» fra 1891 som er en visuell framstilling av en fangefortelling. Det er både et berømt og et kontroversielt maleri grunnet dets Seksualitet undertone som ble oppfattet som meget sterke og provoserende i maleriets samtid. Det har også blitt vurdert både som et Realisme portrett som en stereotypisk framstilling av en indianer, og i forlengelsen av dette også som en romantisering av den «edle villmann». Den faktiske bakgrunnshistorien til bildet er at doktor Marcus Whitman og hans hustru kom i 1838 til territoriet Oregon for å etablere en misjonsstasjon for cayuseindianere. Mange immigranter bosatte seg rundt misjonsstasjonen, men da det brøt ut meslinger, og selv om Whitman forsøkte å lege indianerne, reagerte de dårlig på behandling, og i raseri og skrekk anklaget de Whitman for å ha forgiftet dem for å ta deres land. I november 1847 angrep de misjonsstasjonen og drepte mange, inkludert Whitman og hans hustru, men et mindre antall mennesker ble fraktet vekk som fanger.
Blant disse var Lorinda Bewly, en ung kvinne på 17 år som var lærer ved misjonsstasjonen. Hennes liv ble spart av cayusehøvdingen Five Crows som besluttet at han ville ha en hvit kvinne som hustru, men dette ble ikke møtt med entusiasme av den unge piken. Couses maleri viser Lorinda Bewly liggende på gulvet i høvdingens teepee, kledd i hvitt (som uskyldens farge), bevisstløs og med blodige håndledd fra hvor hun er bundet som et vitnemål til hennes kamp. Five Crows sitter på bakken og stirrer på henne som om han er uten å forstå hennes oppførsel og hennes avsky for ham. Couse har framstilt to kulturer i tragisk sammenstilling.

Originale fangefortellinger


Álvar Núñez Cabeza de Vaca (1542): ''La Relacion'' (Rapporten); oversatt til engelsk som ''The Narrative of Cabeza De Vaca'' av Rolena Adorno og Patrick Charles Pautz.
Hernando de Escalante Fontaneda (1575): ''Memoir On the Country and Ancient Indian Tribes Of Florida''
Mary Rowlandson (1682): ''The Sovereignty and Goodness of God: Being a Narrative of the Captivity and Restoration''
Cotton Mather (1696–97): ''The Captivity of Hannah Dustan''
John Williams (prost) (1709): ''The Redeemed Captive''
Jackson Johonnet (1793): ''The Remarkable Adventures of Jackson Johonnet, of Massachusetts''
Susannah Willard Johnson (1796): ''A Narrative of the Captivity of Mrs. Johnson, Containing an Account of Her Sufferings During Four Years With the Indians and French''
Ann Eliza Bleecker (1797): ''The History of Maria Kittle''
John Ingles (ca. 1824): ''The Story of Mary Draper Ingles and Son Thomas Ingles''
John Rodgers Jewitt (1896): ''The adventures of John Jewitt: only survivor of the crew of the ship, Boston, during a captivity of nearly three years among the Indians of Nootka Sound in Vancouver Island''. Clement Wilson. Tilgjengelig online via http://www.secstate.wa.gov/history/publications_detail.aspx?p=55 Washington State Library's Classics in Washington History collection

Moderne versjoner


I 1956 regisserte John Ford filmen ''The Searchers'', en fiktiv fangefortelling med John Wayne i hovedrollen. Denne filmen hadde innflytelse grunnet dens mangfoldige psykologiske lag foruten at John Wayne spilte en annerledes figur enn vanlig.
Cello-rockbandet Rasputina gjorde en parodi på fangefortellinger i deres sang «My Captivity by Savages» på deres album ''Frustration Plantation'' (2004)
Sangen «Cannibal Buffet» fra albumet '' Ooky Spooky'' (2007 ) av Voltaire er en humoristisk vri på fangefortellingen.

Referanser

Se også


Slavefortellinger
Kategori:Litterære sjangre
Kategori:Litteratur i USA
de:Captivity narrative
en:Captivity narrative

Liste over olympiske skøytebaner for hurtigløp

Fil:Speed skating pictogram.svg
Fil:Bislett panorama.jpg
Fil:Anneau de vitesse - Grenoble.JPG
Fil:Olympic Oval.jpg
Liste over olympiske skøytebaner for hurtigløp er en oversikt over arenaer som er blitt brukt under hurtigløp på skøyter under de olympiske leker. For OL er det 22 steder som har vært eller vil bli brukt til hurtigløp på skøyter. De første arenaer var ute på naturis med det siste som ble holdt i Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1956. Under Vinter-OL i Calgary i Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 ble arenaen der den første for innendørs bruk. De siste hurtigløpskonkurransene som ble avholdt utendørs var ved Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 i Albertville. Siden Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994, har alle hurtigløpskonkurransene på skøyter vært arrangert innendørs.

Referanser


Kategori:Hurtigløp på skøyter under vinter-OL
Kategori:Skøytearenaer
Kategori:OL-relaterte lister
en:List of Olympic venues in speed skating

Gilgit (by)

Fil:Pk-map.png]]
Fil:View_from_Gilgit_August_3,_2002.jpg
Gilgit er en by i det nordlige Pakistan, med et innbyggertall på ca. i 2007. Byen er hovedstad i distriktet Gilgit i området Gilgit-Baltistan, og er den eneste betydningsfulle byen i den nordlige delen av Pakistan.
Kategori:Byer i Pakistan
ca:Gilgit
da:Gilgit
de:Gilgit (Stadt)
en:Gilgit
es:Gilgit
fa:گلگت
fr:Gilgit
hi:गिलगित
hu:Gilgit
it:Gilgit
ja:ギルギット
ko:길기트
lt:Gilgitas (miestas)
ms:Gilgit
pl:Gilgit
ru:Гилгит
tr:Gilgit Şehri
ur:گلگت
war:Gilgit
zh:吉尔吉特

Gilgit (distrikt)

#OMDIRIGERING Gilgit

Mal:Pakistan

<noinclude>
Kategori:Navigasjonsmaler
sv:Mall:Pakistan
</noinclude>

Gilgit-Baltistan


Gilgit-Baltistan, til 2009 ''Nordområdet'' eller ''Federally Administered Northern Areas (FANA)'', er det nordligste politiske området i Pakistan, og grenser i nord til Afghanistan, til Kina i nordøst, og i sørøst til Jammu og Kashmir.
Hovedbyen er Gilgit (by) med innbyggere (1. januar 2007). Gilgit er også navnet på en divisjon og et distrikt i området.

Distrikt


Fil:Northern Areas Pakistan.svg
Gilgit-Baltistan er inndelt i to divisjoner og sju distrikt, som tabellen nedenfor viser. De viktigste byene er Gilgit (by) og Skardu. Før delingen av Kashmir utgjorde Baltistan en del av provinsen Ladakh. Skardu var vinterhovedstaden i Ladakh i 106 år.
:<nowiki>*</nowiki> Tallene er fra før utskillelsen av Hunza-Nagar.

Se også


Hunza
Kategori:Pakistans geografi
Kategori:Autonome regioner i Asia
Kategori: Sentral-Asia
Kategori:Stater og territorier etablert i 1970
Kategori:1970 i Pakistan
bg:Северна провинция (Пакистан)
ca:Gilgit-Baltistan
cs:Gilgit - Baltistán
cy:Ardaloedd y Gogledd
de:Gilgit-Baltistan
et:Põhjaalad (Pakistan)
en:Gilgit–Baltistan
es:Gilgit-Baltistán
eu:Iparraldeko Eremuak
fr:Gilgit-Baltistan
ko:길기트발티스탄 주
hi:गिलगित-बाल्तिस्तान
la:Territoria Septentrionalia
lt:Gilgitas-Baltistanas
mr:गिलगीट-बाल्टिस्तान
ms:Gilgit-Baltistan
nl:Gilgit-Baltistan
ne:गिल्गित-बाल्तिस्तान
it:Gilgit-Baltistan
ja:ギルギット・バルティスタン州
nn:Gilgit-Baltistan
pnb:گلگت بلتستان
pl:Gilgit-Baltistan
pt:Áreas do Norte (Paquistão)
ru:Гилгит-Балтистан
sco:Gilgit-Baltistan
simple:Gilgit-Baltistan
fi:Gilgit-Baltistan
sv:Gilgit-Baltistan
ta:வடக்கு நிலங்கள்
tr:Gilgit-Baltistan
uk:Гілгіт-Балтистан
ur:گلگت بلتستان
vi:Gilgit-Baltistan
diq:Gilgit-Baltıstan
zh:吉尔吉特-巴尔蒂斯坦

Tørris Johnsen Worum

Tørris Johnsen Worum (født 1784, dødsdato ukjent) var en norsk gårdbruker, forlikskommissær og politiker.
Tørris Johnsen Worum ble valgt inn på Stortinget i 1824 som representant for Nord-Trøndelag. Han satt kun i en periode.
Tørris Johnsen var far til Johannes Tørrissen Worum.

Referanser


Kategori:Norske politikere
Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826
Kategori:fødsler i 1784
Kategori:Dødsår ikke oppgitt
en:Tørris Johnsen Worum
nn:Tørris Johnsen Worum

Caroline Rose Waters

#OMDIRIGERING Caroline Waters