Peter Daniel Baade Wind Kildal

#OMDIRIGERING Daniel Kildal

Daniel Kildal

Peter Daniel Baade Wind Kildal (født 4. oktober 1816 i Borgund (Møre og Romsdal), død 16. mars 1881 i Kristiania) var en norsk jurist, embetsmann og stortingrepresentant. Han var stortingspresident 1871-73, sammen med Johan Sverdrup.
Kildal var fødd på Sørnes i Borgund, i dagens Ålesund, der faren var sorenskriver. Han ble student ved Christiania skole i 1834 og cand. jur. i 1839. 1840 kopist i revisjonsdepartementet, 1843 advokatfullmektig, 1845 prokurator, 1848 høyesterettsadvokat. Han drev advokatforretning i hovedstaden og deltok i flere av broren Peter Wessel Wind Kildals industriprosjekt.
Kildal representerte valgkretsen ''Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger'' på Stortinget 1857 og på ekstrastortinget 1858, 1862-63 og ekstrastortinget 1864, 1865-66, 1868-69 og 1871-73. Han knyttet seg til «sakførerpartiet».
Han var i 1857 formann i justiskomite nr 2, i 1858 i statslånkomiteen. I 1862-63 og 1864 var han egentlig varamann, men møtte og var visepresident i Odelstinget, formann i justiskomite nr 2 både 62-64 og 1865-66. President i Odelstinget 1865-66 og 1868-69. Han var medlem av jernbanekomiteen 1868-69 og 1871-73. 1871-73 var han president i Stortinget. Han var samtidig formann i budsjettkomiteen og medlem av valgkomiteen og fullmaktskomiteen.
Han ble oppnevnt til riksrevisor i 1851, og var formann i riksrevisjonen fra 1854 til sin død. Kildal var medlem Oslo bystyre 1851-72, medlem av jurykommisjonen av 1854 og av ein kongelig kommisjon 1858 om den militære straffeloven.
Han var bror av sorenskriveren og stortingsmannen Mikael Kildal og industribyggeren Peter Wessel Wind Kildal, og farbror til riksrevisor og statsråd Birger Kildal.

Kilder


Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11586 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
http://www.snl.no/Peter_Daniel_Baade_Wind_Kildal snl.no
Kategori:stortingsrepresentanter 1857–1858
Kategori:stortingsrepresentanter 1862–1864
Kategori:stortingsrepresentanter 1865–1867
Kategori:stortingsrepresentanter 1868–1870
Kategori:stortingsrepresentanter 1871–1873
Kategori:Stortingspresidenter
Kategori:Personer fra Ålesund kommune
Kategori:Norske riksrevisorer
nn:Daniel Kildal
en:Peter Daniel B. W. Kildal

Sang om Kongeinntoget i Kristiania den 25. November 1905

«''Sang om Kongeinntoget i Kristiania den 25. November 1905''» er et skillingstrykk. Da kongefamilien steg i land i Kristiania den 25. november 1905, var det en stor begivenhet, og folk møtte opp, selv om det var tåke og snøkav. Det ble skrevet mange viser om denne historiske dagen. Denne er fra et skillingstrykk som var til salgs for 10 øre i «Bogvennen», Universitetsgaten 20. Melodien er av den danske komponisten Hornemann (1809–1870), og ble egentlig skrevet til visa «Den tapre landsoldtat».

Teksten


<poem>
1.Fra fjell og dal og strand man møtte alle mann,
man ville rope hura når vår Konge kom i land.
Man kom i fra nord og sør og var i godt humør,
man ville hilse landets drott som det seg hør og bør.
Og pengene, som før ei fra lommen ville frem
de rullet nu så lystelig, hva brød man seg om dem.
Man ofrede gjerne alt når fest og prakt det gjaldt.
Hurra Hurra Hurra.
2.Og iver ble der lagt på byens pynt og prakt,
til kongens ære den ble kledt i broket farvedrakt.
Og mange iblant dem som bor i fattigt hjem
ble glad npr far som gikk der taus, tok øks og hammer frem.
Når hele byen jubler og stråler sin fest
kan alle være med og by velkommen til vår gjest.
For konge og for land vi roper alle mann
Hurra Hurra Hurra.
3.Så randt den store dag for gamle Norges sag
fra hus og hytte vaiede det frie norske flagg.
Og rundt på hver en plett sto folkemassen tett,
de ventede i timesvis, skjønt været det var slett.
Vår danske stemmer sterke, da de jublet sitt hurra,
vår konge skal få merke vår er sterkere enda.
Fra staute nordmenns bryst det lød med liv og lyst
Hurra Hurra Hurra.
4.Men gjennom larm og sus og tusen stemmers brus
der trengte seg et veldig drønn fra gamle Akershus.
Da tåken seilte vekk fra stolte Heimdals dekk,
man skimtet Norges konge stå der, ung og sterk og kjekk.
Et rungende Velkommen gjennom tåkeluften fór,
der roptes og der viftes til ham som sto ombord.
Så hjertevarm den lød den hilsen man ham bød
Hurra Hurra Hurra.
5.Det var en høytidsstund og taus ble hver en munn
da Kongen med sin Dronning satte fot på Norges grund.
Men jubelen på ny seg hevet høyt mot sky
da Skougaard bød velkommen til vår kjære, gamle by.
Og skipenes kanoner de sendte skarpe smell
og folkets hjerter samlet seg i bønn for kongens hell.
Fra ærlig hjertes trang det lød med malmfull klang
Hurra Hurra Hurra.
6.Så kjørte de da frem til slott og fremtidshjem,
mens kirkeklokkers skjønne lyd til velkomst hilste dem.
Men skjønnest syn de så da tusener av små,
vinkede med sine flagg, som æresvakt at stå.
Mens tårer sto i øyet på Dronningen og på Drot,
Prins Olav lo fornøyet og likte seg så godt.
For Kronprins Olav vi nu alle stemmer i:
Hurra Hurra Hurra.
7.Så Signe Gud vår Drot skjenk glede i hans slott,
gi kraft og mot så trygt han går den vei han har betrådt.
For fremmed fiendemakt vårt land i fare brakt
da står om Haakon Throne hver en nordmann trofast vakt.
Da skal den aldri slukne din lykkes milde sol,
nei den skal stråle klart og varmt på Norges kongestol.
For konge og for land vi roper alle mann:
Hurra Hurra Hurra.
</poem>

Kilder


Sangene i våre hjerter av Elin Prøysen, Damm 2007
Kategori:Skillingsviser

Won Gyun


Won Gyun (hangul: 원균, hanja: 元均, født 5. januar 1540 ved Pyeongtaek, død 19. juni 1597 ved Chilcheollyang nær Geoje) var en Korea general og admiral i Joseon. Han er kjent for sine seire over den japanske marinen under Imjinkrigen. Han ble drept av en kule fra et japansk skip under slaget ved Chilcheonryang. Han er også kjent under navnet Pyungjoong (평중).

Viktige slag


Slaget ved Busan (1592)
Slaget ved Okpo (1592)
Slaget ved Sacheon 1592)

Eksterne lenker


http://enc.daum.net/dic100/contents.do?query1=b17a0061a Won Gyun:Daum
http://people.aks.ac.kr/front/tabCon/ppl/pplView.aks?pplId=PPL_6JOb_A1540_1_0007770 Won Gyun
http://100.naver.com/100.nhn?docid=120173 Won Gyun:Naver
Kategori:Fødsler i 1540
Kategori:Dødsfall i 1597
Kategori:Personer fra Gyeonggi
Kategori:Admiraler
de:Won Gyun
en:Won Gyun
es:Won Gyun
gan:元均
ko:원균
id:Won Gyun
ja:元均
pt:Won Kyun
ru:Вон Гюн
simple:Won Gyun
sv:Won Gyun
tl:Won Gyun
uk:Вон Гюн
zh-classical:元筠
wuu:元均
zh-yue:元均
zh:元均 (朝鲜)

Bredvid sin häst i gränden

«''Bredvid sin häst i gränden''» er et skillingstrykk med tekst av Carl Boberg, en forfatter og predikant. Han skrev diktet etter at han hadde lest en avisartikkel om den tragiske hendelsen. Diktet sto første gang på trykk i tidsskriftet «Sanningsvittnet» 29. mai 1890, under tittelen «Stadsresan». To år senere var den med i diktsamlingen «I moll och dur». Diktet ble raskt kjent, og sunget til flere melodier, den mest kjente av Adolf Edgren. Han var organist i Stockholm, og dro senere til Amerika. Melodien er originalt komponert til teksten «O, vilken fröjd och lycka», som han trykte i heftet «Gitarristen» i 1892.

Teksten


<poem>
1.Bredvid sin häst i gränden en gosse syntes stå,
han strök sin vän på länden de fröso båda två,
ty dagens gyllne pilar ej värmde luften mer
med kvällens kalla ilar ett snöslaks tyss föll ner.
2.Med lass de kommit redan på morgonen till stan,
nu båda stått altsedan på öppna vedgårdsplan.
Ty hästens grymme herre som just var gossens far
till krogen gått dess värre och dröjde ännu kvar.
3.De sågo på varandra det var som hästen sagt
du som är fri må vandra och se, vad som har bragt
vår herre att förgäta att vi stå båda här,
och intet ha att äta fast hungern oss förtär.
4.Och gossen lydde trogen den stumme vännens blick,
och bävande till krogen att söka far han gick.
Förskracket han syntes glänta i dörren: Kom nu far
ty hemma de oss vänta och skummet på oss tar.
5.Stäng dörren pojke genast, tjöt faren rusig nu,
jag rår mig själv allenast se efter hästen du.
Jag svarar själv för risken och Golte skall nog få,
traktering utav pisken så det skall undan gå.
6.Med sorg i sena stunden gick gossen åter ned
till hästen som sto bunden och frös och svalt och led.
Till skarpa nordanbyar sprang vinden hastigt om
och snön ur himlens skyar i stora massor kom.
7.Ännu en gång till krogen gick gossen: Kom nu far
ty annars genom skogen sig hästen aldrig tar.
Han fryser så han skakar och utan hö han står,
och hemma mamma vakar och undrar hur det går.
8.Följ gossen sade alla som sutto inne nu,
vad, lyster ni befalla tyst bonde vad vill du.
Du är ju överlastad men snart tog grälet slut
och gossens far blev kastad bland gatens drivor ut.
9.Fast gossen honom hjälpte på benen, strax framåt
på nytt den druckne stjälpte det var en sorlig stråt.
Det kan förstås för resten hur gången tog sig ut,
til gennomfrusna hästen de kommo dock till slut.
10.Nu värmes djurets leder när drinkarn tömmen fick,
ty under slag og eder det ut på vägen gick.
Snart pinglet utav klockan som under bringen satt
förtonande i tjockan ut i den kulna natt.
11.Men snön i drivor yrde och kölden grep var lem
man vet ej hur de styrde de kommo aldrig hem.
Man tror att fadern stjälpte av schäsen när han son
ur drivan honom hjälpte gick hästen därifrån.
12.Alltnog när åter dagen sin gruning syntes strö,
då gingo hela lagen att söka lik i snö.
Men först när stjärneblossen om kvällen tänt sin brand
de funno liken: gossen höll troget faderens hand.
13.Och längre inn i skogen den stackars hästen stod,
i selen ännu trogen med kallt och isat blod.
Hans stela ögon lyste så skarpt i månens sken
att starka karlar ryste i både märg och ben.
14.Det var som hämden tände sin eld i dessa klod
och nu i döden sände ur deres djupt sitt hot:
Förbannad vare krogen som åstadkommer slikt,
allt var så tyst i skogen och hemskt och vålnadslikt.
</poem>

Kilder


Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
Kategori:Skillingsviser

SOUTHCOM

U.S. Southern Command

Byer i Sveits

Liste over byer i Sveits

Won Kyun

#Redirect Won Gyun

Ingesund

Ingesund er et sted i utkanten av Arvika i Värmland, der det har vært skolevirksomhet siden 1926.
Ingesund ligger et par kilometer sør for Arvikas bykjerne, på den østlige av de to halvøyene i innsjøen Glafsfjorden som danner det sundet som avgrenser Kyrkviken fra resten av innsjøen. Området og halvøya heter Östra Sund. Plassen er oppkalt etter et bolighus som ble kalt Ingesund av den siste private eieren, som hadde en kone som het Ingeborg. Bygningen ble i 1926 kjøpt av ''Västra Värmlands folkhögskola'', som noe senere tok navnet Ingesunds folkhögskola. Folkehøyskolen hadde en sidevirksomhet, ''Folkliga musikskolan'', som senere fikk egne bygg vest for folkehøgskolen og som etter hvert ble til Musikhögskolan Ingesund.
Begge Ingesund-skolene har internater der i underkant av hundre av studentene bor under skoleåret. Skoleområdet grenser til den sørligste delen av Arvika og har bussforbindelse med sentrum.
<gallery>
Fil:Ingesundinfart.JPG|Musikhögskolan Ingesund
Fil:Ingesundsfhsk1.jpg|Ingesunds folkhögskola
</gallery>
Kategori:Värmland
sv:Ingesund

SanDisk Corporation

SanDisk

IKT ORKide

#OMDIRIGERING IKT ORKidé

Kondritter

Kondritt

Den riemannske sfære

Riemannsk sfære

Acambaro

Acámbaro

Filmregissører fra Italia

Liste over filmregissører fra Italia

Italienske filmregissører

Liste over filmregissører fra Italia

Dave Victor Sim

Dave Sim

Vulkanusasteroidene

Vulkanusasteroide

Vulkanusasteroider

Vulkanusasteroide

Den norske rhododendronforening

#OMDIRIGERING Den norske Rhododendronforening