VOKT

Volds- og konfliktforebyggende tjeneste

Wikipedia:Kandidatsider/Færøyene

Færøyene


Anbefalt


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.20:51 (UTC)
# Bruker:Jhs Brukerdiskusjon:Jhs Spesial:Contributions/Jhs 3. mar 2006 kl.12:47 (UTC)
# Bruker:Tbjornstad 4. mar 2006 kl.18:50 (UTC)
# Bruker:Orland 5. mar 2006 kl.20:50 (UTC)
# Bruker:Guaca 6. mar 2006 kl.11:49 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 12. mar 2006 kl.12:58 (UTC)

Utmerket


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.20:51 (UTC)
# Bruker:Jhs Brukerdiskusjon:Jhs Spesial:Contributions/Jhs 3. mar 2006 kl.12:47 (UTC)
# Bruker:Mariule 3. mar 2006 kl.15:53 (UTC) -Meget, meget bra!
# Bruker:Tbjornstad 4. mar 2006 kl.18:50 (UTC) :-)
# Bruker:Orland 5. mar 2006 kl.20:50 (UTC)
# Bruker:Guaca 6. mar 2006 kl.11:49 (UTC)
# — ''Brukerdiskusjon:Jeblad'' 10. mar 2006 kl.03:42 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 12. mar 2006 kl.12:58 (UTC)

Kommentarer


Utmerket artikkel! Men den er sant og si litt skjev på historie vis-a-vis f.eks. naturgeografi og samfunnsøkonomi. Bruker:Orland 5. mar 2006 kl.20:50 (UTC)

Førkja

Bilde:Timeglass_to_haker_opp_tverrstrek.GIF
Blant bumerkene er det en figur som flere steder i landet er blitt kalt for førkja. Figuren består av en trekant med en spiss nedover; de to strekene nedover er trukket ut og ender i to korte loddrette streker. Antagelig skyldes navnet at figuren har en viss likhet med et kvinnelig kjønnsorgan sammen med to bøyde ben.
Førkja finnes i mange varianter der mindre streker er lagt til eller trukket fra. Dette er vanlig for grunntypene av bumerkefigurene.
Navnet førkja skal også ha vært brukt på en figur som vanligvis blir kalt jomfrua, som er en trekant med en spiss som peker opp, og som på toppen har et lite likearmet kors.

Litteratur


K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå Hardanger'', Oslo (1944)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 61
Kategori:Symboler
Kategori:Heraldikk

Johannes Lauritsen Skraastad

Johannes Lauritsen Skraastad (født 1648 på Vang i Hedmark, død 1700) var en kjent og meget benyttet treskjærer på slutten av 1600-tallet. I nyere kilder blir han også referert til med etternavnet skrevet ''Skråstad''. Noen steder også med farsnavnet skrevet ''Larsen''.
Johannes Skraastad er best kjent for sine utskjæringer av altertavler og prekestoler, som fortsatt er å finne i en rekke kirker på Østlandet. Et eksempel er den vakre altertavlen fra 1682 i Norderhov kirke på Ringerike. I Ringsaker kirke på Hedmarken har han skåret et triumfkrusifiks som henger over korbuen og som dateres til 1683.

Wikipedia:Kandidatsider/Stonehenge

Stonehenge


Anbefalt


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.21:11 (UTC)
# Bruker:Mariule 3. mar 2006 kl.15:54 (UTC)
# Bruker:Orland 7. mar 2006 kl.20:20 (UTC)
# — ''Brukerdiskusjon:Jeblad'' 10. mar 2006 kl.03:04 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 15. mar 2006 kl.01:57 (UTC)

Utmerket


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.21:11 (UTC)
# Bruker:Mariule 3. mar 2006 kl.15:56 (UTC) -Trenger referanser
# Bruker:Orland 7. mar 2006 kl.20:20 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 15. mar 2006 kl.01:57 (UTC)

Kommentarer


Denne artikkelen er altså oversatt fra svensk. Jeg mener at en utmerket artikkel bør gjenspeile selvstendig tenking og skriving. Siden det er mitt fag, har jeg sett på litteraturlista, som virket gjengitt uten innsikt, og forvansket gjennom oversettelsen. Jeg har rettet opp nå, men det burde vært ajourført ytterligere, f.eks. med artikkelen fra Illustrert Vitenskap 1999. Bruker:Orland 7. mar 2006 kl.20:20 (UTC)
:Illustrert Vitenskap som kilde for fagartikler? :D — ''Brukerdiskusjon:Jeblad'' 10. mar 2006 kl.03:04 (UTC)
::Ja!? I jobben min bruker jeg ofte henvisninger til I.V. Ikke fordi de er dype, ikke fordi de ofte spisser presentasjonene hinsides det tema gir dekning for; men fordi det er godt illustrerte, stort sett gjennomarbeidede og lettleste presentasjoner som mange av mitt biblioteks - og Wikipedias? - brukere kan ha utbytte av.
::Litteraturhenvisningene i WP-artiklene er rent for ofte tunge bøker, jfr artikkel om John Steinbeck. I Artikkelen om Josef Stalin er det på samme vis listet opp 3-4 tykke engelske bøker, mens det finnes norske fagartikler og korte norske populærbiografier tilgjengelig. (Det naturlige «neste skritt» etter å ha lest om JS på nett er neppe en 500 siders engelsk biografi, men kanskje en oversatt bok på 80 sider?) Men dette begynner å bli en prinsippiell samtale. Kanskje noe for Tinget, eller for en stilmanual? Bruker:Orland 10. mar 2006 kl.15:32 (UTC)
:::IV kan ofye ha veldig greie artikler men sliter ofte med småfeil som ikke er rettet. Dette har de felles med mange andre magasiner. — ''Brukerdiskusjon:Jeblad'' 10. mar 2006 kl.16:13 (UTC)
::::Jeg lurer på om denne nominasjonen kom litt for tidlig ettersom det synes for meg at den var under bearbeidelse for ikke så lenge siden (mulig min tidsoppfattelse er feil). Den svenske er blitt utmerket, og hvis den norske er basert på denne så bør vi ikke være mye strengere enn svenskene, men jeg ser at det er mye stoff på den engelske og jeg er usikker i hvilken grad artikkelforfatteren har fått tid og anledning til å vurdere det siste. Derfor min nøytrale stemme. --Bruker:Finn Bjørklid 15. mar 2006 kl.02:01 (UTC)

Merkurstav

Image:Caduceus.svgske merkurstaven i en moderne utforming.]]
Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i gresk kunst. Merkurstav kan være
en allegorisk figur brukt i bildende kunst som den romerske guden Merkurs stav med to slanger rundt
en grafisk stilisering av den allegoriske figuren, brukt som symbol i våpenskjold og andre kjennetegn
en ren strekfigur som øverst har en sirkel og en halvsirkel, brukt blant annet på mynter i antikken
en strekfigur som likner et 4 (tall), brukt i bumerker, astrologi, som metallsymbol, som runetegn og på primstaver

Allegorisk figur


File:Lekythos of Hermes.jpg med hermesstav (''kērukeion''), khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Attisk Rødfigurvaser-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.]]
File:Statue Hermes Chiaramonti.jpg med hermesstav, skålformet petasos, khlamys og pengepung. Romersk marmorkopi av gresk original.]]
File:Mercury relief in Olomouc.jpg fra økonomiakademiet i Olomouc i Tsjekkia som viser den romerske guden Merkur (gud) med sine klassiske attributter: merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og hjul.]]

Strekfigur med sirkel


Strekfiguren fra antikken skal være ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en sirkel, og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i antikkens Hellas og Midtøsten.

Firetallsfigur i bumerker

Firetallsfiguren i andre tegn

Litteratur


H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: ''Norske segl fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», ''Årbok 1902 for Fortidsminneforeningen'', Kristiania 1903
L. Strømme: ''Bumerke frå Sunnmøre'', Oslo 1943 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå Hardanger'', Oslo 1944 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», ''Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13'', Øystese 1962 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
Herman Leopoldus Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978, side 116 (allegorisk figur – avbildning)
http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005), og bearbeidet i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', Oslo 2010
Harald Nissen (heraldiker) og Monica Aase: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', (Trondheim 1990) side 136 (allegorisk figur)
Utenlandsk
C. G. Homeyer, ''Die Haus- und Hofmarken'', Berlin 1870 (bumerkefiguren)
E. Goblet d’Alviella: ''Symbols. Their Migration and Universality'', Westminster 1894, nytrykk New York 2000, side 226 ff (stav med sirkel og halvsirkel – avbildninger)http://www.sacred-texts.com/sym/mosy/index.htm
D. Christison: «The Carvings and Inscriptions on the Kirkyard Monuments of the Scottish Lowlands; particularly in Perth, Fife, Angus, Mearns, and Lothian», ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland'', bind 36 (1901-02), fig. 114 (plansje), side 117.
Ottfried Neubecker: ''heraldikk. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', Dorset 1981, side 192 («Symbols of Trade and Commerce» – allegorisk figur – avbildninger)
Tuve Skånberg: ''Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken'', Lund (by) 2003
Kategori:Kunst
Kategori:Symboler
Kategori:Heraldikk
Kategori:Mytologiske objekter
ar:عصا هرمس
be:Кадуцый
ca:Caduceu
de:Hermesstab
et:Caduceus
el:Κηρύκειο
en:Caduceus
es:Caduceo
eu:Kaduzeo
fr:Caducée
ko:케뤼케이온
hr:Kaducej
io:Kaduceo
is:Hermesarstafurinn
it:Caduceo
he:מטה הרמס
la:Caduceus
hu:Caduceus
nl:Caduceus
ja:ケーリュケイオン
pl:Kaduceusz
pt:Caduceu
ro:Caduceu
ru:Кадуцей
szl:Kaducyjusz
sr:Kaducej
fi:Caduceus
sv:Kaducé
th:คทางูไขว้
uk:Кадукей
zh:商神杖

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mars 2006

Mars 2006


Wikipedia:Kandidatsider/Brødrene Marx

Brødrene Marx


Anbefalt


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.21:27 (UTC)
# Bruker:Torstein 2. mar 2006 kl.23:19 (UTC)
# Bruker:Mariule 3. mar 2006 kl.16:00 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 5. mar 2006 kl.13:11 (UTC)
# Bruker:Orland 6. mar 2006 kl.21:03 (UTC)
# — ''Brukerdiskusjon:Jeblad'' 10. mar 2006 kl.03:02 (UTC)
# Bruker:Cnyborg 10. mar 2006 kl.20:06 (UTC)

Utmerket


# Bruker:Ctande 2. mar 2006 kl.21:27 (UTC)
# --Bruker:Finn Bjørklid 5. mar 2006 kl.13:11 (UTC)

Kommentarer


Jeg hadde ventet at det ville komme en anmerkning om røde lenker, hvilket ville være sant. Jeg har uansett dekket et titalls av dem, og det som er igjen er stort sett lenker til filmene, skjønt de viktigste av disse er dekket. --Bruker:Finn Bjørklid 5. mar 2006 kl.13:11 (UTC)

Hønensteinen

Hønensteinen var en runer som ble funnet i 1817 på gården ''Hønen'' i Norderhov på Ringerike, like ved Norderhov kirke fra middelalderen. Steinen var trolig fra 1000-tallet, men den forsvant dessverre en gang mellom 1825 og 1838.
Før steinen forsvant ble den i 1823 avtegnet av antikvar Lorentz Diderik Klüwer. Etter Klüwers avtegning har Sophus Bugge tolket innskriften som et minneskrift over en eller flere peroner som er omkommet på en sjøreise i nordområdene. Bugge antyder at det har skjedd «bort imot Vinland». Dessverre er Klüwers avtegning, som lå oppbevart ved Bergen Museum, kommet bort en gang tidlig på 1900-tallet. Billedkunstneren Harald Vibe (1877–1965) skrev en artikkel om denne steinen, på side 30 i det lokalhistoriske tidsskriftet Heftet Ringerike i 1954. Innskriften har gjentagne ganger blitt trukket fram i forbindelse med problematikken omkring kontakten med Vinland, men den anses generelt som sterkt omdiskutert.
Kategori:Fornminner i Ringerike
Kategori:Norderhov
Kategori:Runesteiner i Norge
Kategori:Norrøn tid i Norge
Kategori:Arkeologi i Norge
sv:Hønenstenen

Sport i Bodø

Fil:Aspmyra stadion.jpgs hjemmebane og den største stadioen i Bodø]]
Bodø har en rekke drettsklubber og foreninger innenfor breddeidretten i tillegg til elitelag i fotball og håndball. Den mest kjente er nok Bodø/Glimt som spiller i Den norske eliteserien i fotball, i tillegg spiller Bodø Håndballklubb i Eliteserien i håndball for menn for menn. Det finnes i tillegg en rekke breddeidrettslag med tradisjonelle idretter som fotball, håndball, skiidrett og mer spesialiserte idrettslag innenfor kampsport og travsport.
Den eldste klubben i byen er Bodø og Omengens idrettsklubb som ble stiftet på slutten av 1800-tallet.
Glimt har fostret blant annet Bergfamilien med Harald Johan Berg, Ørjan Berg og Runar Berg, i tillegg har blant annet Arne Hansen, Terje Mørkved, Harald Brattbakk, Jahn Ivar Jakobsen, Bengt Sæternes og Trond Fredrik Ludvigsen spilt for klubben.
På damesiden i fotball har Idrettsklubben Grand Bodø markert seg i 1. divisjon fotball for damer med flere landslagsuttatte spillere på både A-landslag og aldersbestemte landslag. Grands beste prestasjon gjennom tidene er en tredjeplass i toppserien i 1986.
Innen håndball har Bodø hatt både herrelag og damelag i øverste divisjon. Bodø Håndballklubb har deltatt på herresiden med bronse i toppserien som beste prestasjon, klubben spiller nå på høyeste nivå, etter å ha rykket opp fra 1. divisjon.
Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinner, men måtte gi seg grunnet dårlig økonomi. Junkerens beste prestasjon var fjerdeplass i toppserien og en kvartfinale i Europa-cupen. Klubben har for tiden ikke seniorlag.
Ellers har Bodø en rekke klubber for aldersbestemte lag og mindre idrettsgrener.

Idrettslag


Fotball (herrer)


Bodø/Glimt – Adeccoligaen.
Innstranden Idrettslag – 3. divisjon.
IK Junkeren – 3. divisjon.
Bokam – 4. divisjon.
Idrettsklubben Grand Bodø – 4. divisjon.
Tverlandet IL – 4. divisjon.
Hunstad FK – 4. divisjon.
FK Vinkelen – 4. divisjon.

Fotball (damer)


IK Grand Bodø – 1. divisjon.
Innstrandens IL – 2. divisjon.

Fotball (kun aldersbestemte lag)


Nordstanda IL
Saltstraumen IL
Skjerstad IL
FK Gevir (Old-boys)

Fotball (oppløste klubber)


Bodø Ballklubb
Arbeider idrettslaget Fram.

Håndball (herrer)


Bodø Håndballklubb – Eliteserien.

Håndball (damer)


Bodø Damehåndball – 2. divisjon, avd. 06
I.K. Junkeren – aldersbestemte lag.

Andre


Bodø Ishockeyklubb
Bodø friidrettsklubb
Bodø Hangglider klubb
Bodø Motorsportklubb
http://www.iilvb.com IIL Volleyball Bodø
http://www.hundholmen.com Hundholmen Volleyball
http://home.no.net/ssvbk/ Soløyvannet Sandvolleyballklubb
http://www.bodoseilforening.no/ Bodø Seilforening
Bodø Klatreklubb
Bodø og Ommengens idrettsforening (B&oi).
http://www.bibk.no Bodø Innebandyklubb
Bodø tennisklubb
Kampidretter:
Bodø Bokseklubb.
Bodø Judoklubb
Kategori:Sport i Bodø

Jomfrua

«Jomfrua» er et populært navn på en grafisk figur som består av streker og finnes i mange bumerker. Figuren er en trekant (triangel) med en spiss opp og på denne spissen er det et lite, likearmet kors.
''Jomfru (redskap)'' er også et navn på et stort tungt redskap til å hardstampe jord, overflatebelegg til vei og lignende. Redskapet har en tung, nærmest trekantet nedre del, og en tynnere øvre del med et håndtak på tvers, slik at redskapet ligner litt på den grafiske figuren jomfrua.
Hvorvidt den grafiske figuren ''jomfrua'' ble brukt som kvinnesymbol, er heller tvilsomt. Trolig er det bare et navn som henspiller på trekanten som et kvinnelig kjønnsorgan og korset på jomfru Maria.
Fil:Seal Cord Moller 01.jpg Cord Moller, Lübeck ca 1469]]
Den grafiske figuren ''jomfrua'' er brukt i segl fra flere steder i Norge og utlandet. Den forekommer i mange bumerker brukt av bonde, håndverkere, handelsmenn og andre. Figuren finnes i en rekke varianter: korset kan være like stort som trekanten, det kan være festet på trekantens underside, korsets loddrette strek kan være trukket ned og gjennom trekanten osv.
Navnet «førkja» skal også ha vært brukt på figuren jomfrua, men det virker som førkja oftere har vært brukt på en annen grafisk figur: en trekant med en spiss og to sidestreker ned, sidestrekene trukket ut av trekanten og de ender i små loddrette streker.

Litteratur


Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 61
Kategori:Symboler
Kategori:Heraldikk
Kategori:Verktøy

Timeglass (bumerke)

''Timeglass'' er brukt som navn på en grafisk figur som består av streker formet som to trekanter med spissene mot hverandre. Denne figuren er svært vanlig i bumerker fra de fleste tidsperioder. Lignende figurer er kjent fra helleristninger og mønstre rundt om i verden. Figuren finnes i gamle skriftsystemer og den har vært brukt som runetegn for bokstaven ''D''.
Fil:Runic_letter_dagaz.svg Fil:Timeglass_to_haker_opp_tverrstrek.GIF
De to trekantene med spissene mot hverandre i bumerker, er neppe ment som gjenstanden timeglass, selv om den grafiske figuren ligner og selv om timeglass var vanlige i kirker og kirkekunst. Vi må derfor være forsiktige med å gi figuren en symbolikk når den står i bumerker, selv om den ellers kan være brukt for å minne oss om levetiden som renner ut og om alle tings forgjengelighet.
Den grafiske figuren timeglass finnes også risset inn som graffiti i flere norske stavkirker. ''Blindheim'' tolker timeglasset som et symbol på Jesus og en variantform av labarum eller kristogrammet. ''Skånberg'' slutter seg til dette og mener at timeglass i bumerker er å anse som et opprinnelig kristent symbol.
Vi har varianter av bumerkefiguren timeglass flere ganger på 1300-tallet i norske segl. Senere finner vi den i bumerker over hele landet og med svært mange varianter. Bumerkefiguren timeglass kan bl.a. stå på skrå, være «liggende», ha avrundete trekantformer som ligner arabertallet ''8'', den kan midt på ha en tilleggstrek loddrett eller vannrett, eller en strek kan være trukket lengre ut enn de andre. I bumerker kan både to sirkler og to hjerter være stilt opp på samme måte som trekantene.
Svært mange bumerker har en trekant med to av sidene trukket ut i streker, slik at de også inneholder krysset som grunnform. Denne figuren kaller den danske bumerkeforskeren Allan Tønnesen for et «halvt timeglass». I Norge kunne vi også kalle figuren for en variant av den såkalte «førkja», dvs en figur med et halvt timeglass der strekene ned ender i haker som peker opp. Figuren halvt timeglass har vi også i mengder av varianter.
Timeglass og halvt timeglass med varianter, synes å være de mest brukte bumerkefigurene i seglene som er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Forenings bok fra 2010.

Litteratur


H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: ''Norske segl fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», ''Årbok 1902 for Fortidsminneforeningen'', Kristiania 1903
L. Strømme: ''Bumerke frå Sunnmøre'', Oslo 1943
K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå Hardanger'', Oslo 1944
Martin Blindheim: ''Graffiti in Norwegian stace churches c. 1150 – c. 1350'', Oslo 1985, bl.a. side 66
Tuve Skånberg: ''Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till almogens bomärken'', Lund (by) 2003, side 133 og 153
Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Ekstern lenke


http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005)
Kategori:Symboler
Kategori:Heraldikk

Blue Öyster Cult


Blue Öyster Cult er et hard rock-band fra Long Island, New York (delstat), USA som oppnådde stor suksess i hjemlandet 1976 med albumet ''Agents of Fortune'' og låten «(Don't Fear) The Reaper». De nådde imidlertid ikke de kommersielle høydene som enkelte av sine samtidige, men høstet stor anerkjennelse blant kritikere. Bandet har gitt ut 13 studioalbum og fire offisielle konsertalbum. De fremste inspirasjonskildene til bandet er grupper som Black Sabbath, The Yardbirds, The Doors, Steppenwolf (band) og til en viss grad The Byrds.

Musikere og låtskrivere


Blue Öyster Cult har i alle sine inkarnasjoner vært en kvintett. Musikken ble stort sett skrevet av bandets egne musikere, med Donald Roeser og Albert Bouchard som de mest produktive, i hvert fall i glansperioden. Deres mentor Sandy Pearlman har bidratt med mange tekster, i tillegg til blant andre kjente science fiction-forfattere som Michael Moorcock og Eric Van Lustbader, samt den kjente rock/punk-poeten Patti Smith. Eric Bloom regnes som førstevokalist, men flere av de andre bidrar som vokalister, ofte på sine egne låter.
Den klassiske besetningen (som var aktiv fra 1970 til 1981) besto av:
Eric Bloom (sang, «stun gitar», synthesizer)
Donald Roeser (sologitar, sang)
Allen Lanier (keyboards, rytmegitar)
Joe Bouchard (bassgitar, sang)
Albert Bouchard (trommer, sang)

Historie


Forhistorie og de første platene


Blue Öyster Cult ble dannet i 1967 under navnet Soft White Underbelly. To år senere skiftet de navn til Stalk-Forrest Group og spilte inn en plate for plateselskapet Elektra, som imidlertid ikke ble utgitt. Nok en innspilling ble gjort 1970 under navnet Oaxaca, men heller ikke den ble utgitt. Stilen på disse innspillingene var psykedelisk rock. Begge innspillingene ble utgitt av Rhino Handmade Records i 2001.
Lykken snudde seg da de 1971 fikk kontrakt med det store plateselskapet Columbia Records (CBS i verden utenfor USA). Plateselskapet ønsket seg et amerikansk svar på Black Sabbath, og gruppen la om stilen til heavy metal, ispedd en god dose blues, og de psykedeliske røttene var godt synlige på det selvtitulerte debutalbumet fra 1972. Det var i forkant av denne utgivelsen at bandet fikk sitt nåværende navn.
Bandet gjorde seg fra første stund bemerket med bisarre tekster. Gjennom karrieren har tekstene handlet om bl.a. overnaturlige fenomener, merkelige personer, UFOer, vampyrer, science fiction, astronomi og reiser i rommet, MC-kultur, marerittaktige drømmer og rendyrket galskap. Deres utradisjonelle og vidtrekkende lyriske temaer ga dem tilnavnet «den tenkende manns heavy metal-band». Plate nummer to, ''Tyranny and Mutation'' som kom 1973, hadde et liknende lydbilde som debuten, men med mer raffinert hardrock/heavy metal. De fortsatte nedtoningen av psykedelia- og blues-elementene på ''Secret Treaties'' (1974) som av mange regnes som gruppens sterkeste album. På coveret til denne plata er en blyanttegning av bandet foran et Messerschmitt-fly fra andre verdenskrig, og plata har en låt («ME 262») som refererer til de siste kamper mellom tyskerne og engelskmennene i 1945, hvor jeg-personen er en tysk bombeflypilot. Bandet ble feilaktig stemplet som nazisympatisører i kjølvannet av dette.
Blue Öyster Cult hadde allerede på denne tiden opparbeidet seg et godt ry som konsert-band, blant annet gjennom turnéer med Alice Cooper, og første konsertplate kom ut i 1975 med tittelen ''On Your Feet or on Your Knees''. Bandets kreativitet i hva som er blitt kalt «black & white»-perioden (referanse til omslagene på de 3 første platene) er illustrert ved at låter som «Stairway to the Stars», «Cities on Flame with Rock and Roll», «The Red and the Black», «Harvester of Eyes», «Astronomy» med flere har vært faste innslag i konsertrepertoaret gjennom hele karrieren.

Det kommersielle gjennombruddet


''Agents of Fortune'' ble utgitt i 1976. Denne platen skulle vise seg å bli bandets kommersielle gjennombrudd, godt hjulpet av låten «(Don't Fear) The Reaper». Den solgte til platina i USA og gjorde det også bra i Europa.
Stilmessig viser platen mye større diversitet enn de tidligere utgivelsene. Fra rolige ballader («The Reaper»), via kommersiell radiorock («This Ain't the Summer of Love») til hardrock («Tattoo Vampire» og «Extra Terrestrial Intelligence»).
På denne tiden gjorde bandet seg bemerket ved sine påkostede lasershow. Etterfølgeren ''Spectres'' (1977) med blant annet låten «Godzilla» var i stor grad skåret over samme lest og solgte også godt, om enn ikke like godt som ''Agents of Fortune''.
I 1978 kom konsertplaten ''Some Enchanted Evening'' ut, et år hvor bandet hadde nesten 300 spillejobber. Denne platen nådde platina-status i USA i 1988.

Motgang og kommersielt comeback


''Mirrors'' fra 1979, skulle vise bandet fra en enda mer kommersiell side. Platen var den første som ikke ble produsert av teamet Sandy Pearlman og Murray Krugman, men av Tom Werman (også kjent for å ha produsert blant andre Ted Nugent og Cheap Trick). Låtene på platen er for det meste å regne som poprock, kun «Dr. Music», «The Vigil» og «I Am the Storm» har de hardrock-tendensene som man forbinder med Blue Öyster Cult.
Denne nye retningen ble ikke særlig godt mottatt av fansen, og Werman fikk noe av skylden. Bandet bestemte seg for å returnere tilbake til hardrocken i 1980 med ''Cultösaurus Erectus'', og produsent denne gangen var Martin Birch, kjent for jobber for blant andre Deep Purple, Black Sabbath og senere Iron Maiden. Platen gjorde det godt i Storbritannia, men ble nærmest en kommersiell flopp i USA, til tross for gode kritikker.
De valgte imidlertid å fornye samarbeidet med Birch på neste plate, ''Fire of Unknown Origin'' (1981). Bandet hadde skrevet de fleste låtene for lydsporet til filmen ''Heavy Metal'', men kun «Veteran of the Psychic Wars», basert på en science fiction-roman av Michael Moorcock, ble til slutt brukt. Blant andre låter fra albumet kan nevnes «Burnin' for You», som nådde Top 40 i USA, og den kontroversielle «Joan Crawford».
Med ''Fire of Unknown Origin'' begynte salgstallene igjen å peke oppover, men samarbeidet internt fungerte ikke. Albert Bouchard ble bedt om å pakke sine saker på sensommeren, etter at han hadde kommet for sent til to spillejobber i England. Han ble erstattet av Rick Downey, opprinnelig roadie og lystekniker for bandet. Han spilte på de fleste av låtene på konsertplaten ''E.T.L. (Extra Terrestrial Live)'' fra 1982. Samme år ga Donald Roeser ut et soloalbum med tittelen ''Flat Out''.

Nedgangstider og kontroversielle utgivelser


Albert Bouchard var en av de viktigste låtskriverne i bandet, og hans fravær ble tydelig. ''The Revölution By Night'' fra 1983 var på mange måter en god plate, men noe av den gamle magien manglet. Platen solgte mye dårligere enn forgjengeren, til tross for at singelen «Shooting Shark» gjorde det brukbart. Bruce Fairbairn var produsent, og ga bandet et noe «futuristisk» lydbilde.
Det var imidlertid to år senere at bandets problemer virkelig kom for en dag. Allen Lanier var ikke fornøyd med låtmaterialet på ''Club Ninja'', og bestemte seg for å forlate bandet. Det samme gjorde Rick Downey. De ble erstattet av henholdsvis Tommy Zvoncheck og Jimmy Wilcox. Etter utgivelsen av platen i starten av 1986 (slutten av 1985 i Europa) forlot også Joe Bouchard den synkende skuta. Bandet ble oppløst på vårparten i 1986.
Noen av problemene med ''Club Ninja'' lå i at bandet ikke bare manglet inspirasjon, men også i at de brukte altfor mange eksterne låtskrivere, slik at det ble liten sammenheng i materialet. Sandy Pearlman, som hadde vendt tilbake som produsent på ''Club Ninja'', var også sterkt involvert i bandets neste prosjekt. Han var hjernen bak konseptet til ''Imaginos'' (1988). Denne platen var opprinnelig ment å være et soloalbum av Albert Bouchard, og han startet innspillingen av det etter at han hadde fått sparken i Blue Öyster Cult. Plateselskapet var imidlertid ikke fornøyde med vokalen hans, og det endte opp med at platen ble utgitt under navnet Blue Öyster Cult, med mange eksterne bidragsytere, blant andre Kenny Aaronson, Joe Satriani, Jack Rigg, Joey Cerisano.
''Imaginos'' fikk en blandet mottagelse. Noen hyllet den som en av bandets aller beste plater, mens andre mente at den var overprodusert. Den la i alle fall ingen demper på konfliktene mellom Bloom og Dharma på den ene siden, og Albert Bouchard på den andre. I 1987 hadde Blue Öyster Cult blitt gjenforent, men ikke med originalbesetningen, som man skulle tro ut fra coveret på ''Imaginos''. Bloom, Dharma og Lanier hadde fått med seg Jon Rogers (bass, sang) og Ron Riddle (trommer).

Endeløse turnéer og platecomeback


''Imaginos'' skulle vise seg å bli den siste studioplaten fra Blue Öyster Cult på 10 år. I mellomtiden var bandet svært aktivt på turnéfronten, fortsatt med Eric Bloom, Donald Roeser og Allen Lanier som kjernen i bandet.
I 1992 spilte de inn lydsporet til en tredjerangs skrekkfilm (''Bad Channels''), og i 1994 ga de ut nyinnspillinger av noen av sine mest kjente låter i form av ''Cult Classic''. Besetningen skiftet stadig, men stabilitet kom med innlemmelsen av Danny Miranda på bass og Bobby Rondinelli på trommer.
Bandets comeback-plate, ''Heaven Forbid'', kom ut i 1998, og ble rimelig godt mottatt. Noen kommersiell suksess var den imidlertid ikke, for bandet hadde ikke lenger noe stort plateselskap i ryggen. Det tyske selskapet SPV tok seg av distribusjonen i Europa, mens CMC ga ut platen i USA. I 2001 ble ''Curse of the Hidden Mirror'' utgitt, også den med god mottagelse. I 2002 spilte bandet inn en konsertplate, ''A Long Day's Night'', som også ble utgitt på DVD. Miranda og Rondinelli forlot bandet i 2004 og ble erstattet med Richie Castellano og Jules Radino. Allen Lanier gjorde sin siste opptreden med bandet i 2006. Castellano byttet til keyboards, mens Rudy Sarzo som tidligere spilte i bl.a. Whitesnake ble bassist i 2008. Kasim Sulton erstattet Sarzo i 2012. I anledning 40-årsjubiléet for utgivelsen av debuten blir det i oktober 2012 gitt ut en boks med remastrede versjoner av alle platene som ble utgitt av Columbia, i tillegg til rariteter og radioinnspillinger - i alt 17 CD-er. Bandet spiller også to konserter i sin hjemby New York i anledning denne lanseringen.

Trivia


Manager og produsent Sandy Pearlman var også musikkjournalist, og han var en av de første som tok i bruk begrepet heavy metal om musikkstilen.
Blue Öyster Cult var det første hardrock-bandet som brukte tødler for å pynte opp navnet. Navnets opprinnelse skriver seg fra et av ''Imaginos''-diktene til Pearlman.
Symbolet som går igjen på alle deres plater, er en variasjon av det astronomiske tegnet for planeten Saturn, og også et alkymistisk symbol for metallet bly.
Metallica gjorde en versjon av «Astronomy» (opprinnelig på ''Secret Treaties'') på sitt cover-album ''Garage Inc.''

Utgivelser


''Blue Öyster Cult'' (1972, Columbia; 1973, CBS)
''Tyranny and Mutation'' (1973, Columbia/CBS)
''Secret Treaties'' (1974, Columbia/CBS)
''On Your Feet or on Your Knees'' (1975, Columbia/CBS), live
''Agents of Fortune'' (1976, Columbia/CBS)
''Spectres'' (1977, Columbia/CBS)
''Some Enchanted Evening'' (1978, Columbia/CBS), live
''Mirrors'' (1979, Columbia/CBS)
''Cultösaurus Erectus'' (1980, Columbia/CBS)
''Fire of Unknown Origin'' (1981, Columbia/CBS)
''E.T.L. (Extra Terrestrial Live)'' (1982, Columbia/CBS), live
''The Revölution By Night'' (1983, Columbia/CBS)
''Club Ninja'' (1985, CBS; 1986, Columbia)
''Imaginos'' (1988, Columbia/CBS)
''Heaven Forbid'' (1998, CMC/SPV)
''Curse of the Hidden Mirror'' (2001, CMC/SPV)
''A Long Day's Night'' (2002, Sanctuary), live

Referanser


1. Callaghan, Alex. «Joe Bouchard Interview», Hot Rails to Hull, 3. februar 2002. Besøkt 3. oktober 2012.

Eksterne lenker


http://www.blueoystercult.com/ Offisiell hjemmeside
Kategori:Blue Öyster Cult
Kategori:Band etablert i 1967
ca:Blue Öyster Cult
cs:Blue Öyster Cult
da:Blue Öyster Cult
de:Blue Öyster Cult
et:Blue Öyster Cult
en:Blue Öyster Cult
es:Blue Öyster Cult
eu:Blue Öyster Cult
fa:بلو اویستر کالت
fr:Blue Öyster Cult
gl:Blue Öyster Cult
hr:Blue Öyster Cult
it:Blue Öyster Cult
he:בלו אויסטר קאלט
ka:Blue Öyster Cult
hu:Blue Öyster Cult
nl:Blue Öyster Cult
ja:ブルー・オイスター・カルト
pl:Blue Öyster Cult
pt:Blue Öyster Cult
ru:Blue Öyster Cult
simple:Blue Öyster Cult
sr:Блу ојстер калт
sh:Blue Öyster Cult
fi:Blue Öyster Cult
sv:Blue Öyster Cult
uk:Blue Öyster Cult

Timeglass

Timeglass har flere betydninger:
Timeglass (tidsmåler)
Glass (maritimt) er en tidsangivelse til sjøs, avledet av «timeglass».
Timeglass (bumerke)
en:Hourglass (disambiguation)
fr:Sablier (homonymie)
it:Hourglass
ja:砂時計 (曖昧さ回避)
sr:Пешчаник (вишезначна одредница)

Wikipedia:Underprosjekter/Kolonier

Noen wikipediabrukere har gått sammen i ett Wikipedia:Underprosjekter for å skrive artikler om ett spesielt emne og standardisere utformingen på disse. Denne siden og dens undersider inneholder deres ideer og forslag. Se diskusjonssiden om du ønsker å bidra. Der oppdateres også prosjektets status.

Emne


Dette prosjektet handler om kolonier, tidligere og nåværende.

Formål


Målet for dette prosjektet er en kvalitativ og kvantitativ økning i Wikipedias dekning av kolonier. Målet er å få alle sentrale artikler opp på «grønt» på Wikipedia:Underprosjekter/Kolonier/Statistikksiden.

Bidragsytere


Bruker:Mali
Bruker:Jhs

Delmål


...
Kategori:Underprosjekter

Gravminne

Fil:Alte Grabsteine Hauptfriedhof Frankfurt 2005.jpg
Et gravminne er en minnegjenstand i Bergart eller jern som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår. I nyere tid er det vanlig å ta med full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Det har vært vanlig å sette religiøse symboler på gravminnet. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet.

Middelalderen


Fil:Kirkegard-Gryttenkirke-Aandalsnes-Norway.jpg
Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner. Men først i middelalderen ble det anlagt kirkegårder rundt kirkene og det ble vanligere med gravminner. Særlig den rike adelen fikk anlagt fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte kors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet.
De tidligste gravminnene var av stein og de lå nede, i gresset, på kirkegården. Men gravminnene kunne også være inne i kirken, da nedfelt i gulvet. Egentlig var disse første gravminnene kistelokk. Steinen hadde innrisset en inskripsjon og var gjerne hugget ut (nedsenket) med motiv. Motiv i relieff (framhevet) kom først noe senere i senmiddelalderen. Liggende gravminner var vanlig til 1700-årene.

Innflytelse fra Europa


Utsmykningen ble etterhvert mer og mer avansert med barokke motiver. Symboler som ble brukt var dødningehoder med korslagte bein og timeglass, som skulle minne om livets forgjengelighet, eller det kunne være kranse, palmegrener, og krone, som alle symboliserer seieren over døden. Kleberstein er lett å bearbeide og ble brukt på kunstferdig vis i Gudbrandsdalen, der symbolbruken på 1700- og 1800-tallsgravminner er særlig rik. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre (treskrud) og smijern var andre brukte materialer.
I 1700-årene kom inspirasjonen fra Europa. Gresk arkitektur og Romersk arkitektur. Gravminnene ble satt opp på høykant, søyler og obelisker ble vanligere. Motivene preges også av tidsånden. Med empirens påvirkning fra antikken kom ikkekristne symboler som oljelamper, fakler, valmuekapsler, sommerfugler og laurbærkranser.
I 1800-årene blir det vanligere med støpejern. Mange jernstøperier leverte gravminner. Noe masseproduksjon startet, men endel av gravminnene var laget enkeltvis og de var svært forseggjorte. Kors av støpejern var vanlig, men også store støpejernsplater. Disse platene hadde ofte en omfattende inskripsjon. Etterhvert ble det vanlig å gjerde inn gravstedene med jerngitter.

Industriell produksjon


Fil:Graveyard-Gjemnes-in-Norway.JPG
Først i 1900-årene ble gravminnene vanlig blant folk flest. Stein tok over og ble etter hvert dominerende som gravminne. Noe bruk av betongmonument var det, men steinen ble mest brukt. Støpejernsgjerdet ble byttet med rammeverk av stein. Denne typen kirkegårder fantes særlig i byene og flere steder finnes de ennå. Men i 1950- og 1960-årene ble det vanligere med gress mellom gravene, slike kirkegårder kalles gjerne plenkirkegårder.
Masseproduksjon og industriell framstilling av gravminner hadde sin begynnelse i andre halvdel av 1800-tallet. I 1904, På Eide på Nordmøre, begynte en steinindustri, som fikk en eventyrlig utvikling. Men gravminneproduksjonen kom først for alvor i 1918. De første industrielt framstilte gravminnene hadde ikke alltid en god formgivning.
Larvikitt fra Oslofeltet er en viktig eksportartikkel til gravsteiner over hele verden.

Gravferdsloven


Etter andre verdenskrig kom kirkegårdsvedtektene og gravferdsloven. Gravminner skulle ha begrensede mål i høyde og bredde. Det ble vanlig at kjøperen valgte gravminner i maksimale størrelser. Ettersom det også stort sett bare ble produsert gravminner i en steintype (bergart), ofte en mørk syenitt, ble kirkegårdene svært ensformige eller monotone, med nøyaktige rekker av like store gravminner.

I nyere tid


I 1970- og 1980-årene kommer det et større utvalg i steintyper. Produsentene ble mer bevisst på utformingen av gravminnene, og det ble etterhvert en større variasjon på kirkegårdene. Det var vanlig å sage steinen og de fleste gravminner på markedet hadde rette kanter. Nye maskiner gjorde det etterhvert mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig.
Ikke bare ble det en variasjon av steintyper og utformingen av steinen, men også ornamentikken og skriftvalg ble mye mer variert. Korset som symbol på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke, sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.
I 1980-årene var kirkegårdene preget av lave, brede gravminner. og gravminner ''uten'' symboler med spesielle kristen tolkning blir også vanligere.
Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. Wiresaging av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er CNC-styring og kan sage ut en «hvilken som helst» form.

Ornamentikk og navn


Fil:F-navnetifoelse2.gif
Inskripsjoner og ornamentikken ble vanligvis hugget inn med hammer og meisel. I 1950- og 1960-årene tok sandblåseren over. Navn og ornamentikk ble påtegnet og skåret ut i en gummifolie som var limt på gravminnet. Gummien beskyttet steinen under sandblåsingen. Dette var et stort framskritt. Skrifthuggerhåndverket med å hugge skrift på stein, med hammer og meisel, blir det færre og færre som behersker.
Dataalderen gjorde i 1980-årene sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).
I 1990-årene ble bronseskrift og bronseornament mye vanligere å se. Bronse og stein er naturens egne materialer. Bronse på gravminner har lange tradisjoner. Fastmonterte bronsefugler, lykter og vaser likeså. Formgivningen av gravminnene får større og større betydning, variasjonen på markedet er stort.

Etterskrift, minneord


:''Se egen artikkel med minneord på gravminner i Norge''
Gravminner har ofte et kort minneord. De vanligste brukte i Norge er ''Takk for alt'', ''Minnes i kjærlighet'', ''Hvil i fred'', ''Høyt elsket – Sårt savnet'', men det finnes mange flere.

Andre steder og tider


I mange kulturer var der ingen personspesifikke gravminner. I andre var det bare spesielt viktige personer som fikk det. Bygningen Taj Mahal i India og de Egypt (pyramider og fjelltempler) er eksempler på gravminner som både har vært varige og tillagt verdi som kulturminner i særklasse (UNESCOs verdensarvliste). Katakombene i Roma inneholder både enkle og kunstnerisk høyverdige gravminner. Noen av disse er i dag utstilt på museer rundt om i verden.
Enkelte kirkegårder har en høy prosent av kulturpersoner,
der gravminnene er kunstnerisk utformet – ofte for å avspeile den enkeltes personlighet. Disse ligger ofte i eller nær større byer/kultursentre. For slike personer vil en ofte kunne finne statuer eller annen skulptur som minnemarkering andre sentrale steder. (Eksempler fra Norge: Niels Henrik Abelmonumentet, Kristian kvart flere steder, Ibsen på sokkel i Grimstad, Oslo og Bergen, Edvard Grieg – grav på Trollhaugen, flere statuer og byster).
Mange slekter har familiegravsteder, gjerne med utforming som antyder både at her finnes en kultur og rikdom/makt.

Se også


Grav, gravlund
Minneord på gravminner
Likkiste, sarkofag
Begravelse
:Kategori:Skikker omkring døden
Epitaf

Eksterne lenker


http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19960607-032.html&dep=alle&titt=gravferdsloven& Gravferdsloven
http://www.disnorge.no/gravminner/index.php Gravminner i Norge
Kategori:Skikker omkring døden
Kategori:Arkitektur
Kategori:Kunsthistorie
be:Надмагілле
bcl:Lapida
bg:Надгробна плоча
ca:Làpida
da:Gravsten
de:Grabstein
et:Hauasammas
el:Επιτύμβια στήλη
en:Headstone
es:Lápida
eo:Tomboŝtono
eu:Hilarri
fa:سنگ گور
fr:Hilarri
fy:Grêfstien
ko:묘비
id:Batu nisan
he:מצבה
jv:Maéjan
ms:Batu nisan
nl:Grafsteen
ja:墓石
nn:Gravminne
pl:Nagrobek
pt:Lápide
ru:Надгробие
simple:Headstone
su:Paésan
fi:Hautakivi
sv:Gravsten
th:มรณะศิลาจารึก
uk:Надгробок
zh-classical:墓碑
yi:מצבה
zh-yue:墓碑

Skylddeling

#redirect Skylddelingsforretning

Donald Roeser

Fil:BuckDharma.jpg
Donald «Buck Dharma» Roeser (født 12. november 1947, Long Island, New York (delstat)) er en USA gitarist, vokalist og låtskriver. Han er medlem av Blue Öyster Cult, og har bl.a. bidratt med noen av deres største hits, som «(Don't Fear) The Reaper», «Godzilla» og «Burnin' for You». I 1982 ga han ut soloalbumet ''Flat Out''.
Han opererer under artistnavnet Buck Dharma.

Eksterne lenker


http://www.buckdharma.com/Main.html Offisiell hjemmeside
Kategori:Sangere fra USA
Kategori:Gitarister fra USA
Kategori:Låtskrivere fra USA
Kategori:Blue Öyster Cult
Kategori:Personer fra Long Island
Kategori:Fødsler i 1947
en:Buck Dharma
fr:Donald Roeser
it:Buck Dharma
ru:Бак Дхарма
fi:Buck Dharma
sv:Buck Dharma

Kategori:Skeleton


Kategori:Vintersport
Kategori:Sportsgrener
Kategori:Olympiske sportsgrener
ca:Categoria:Tobogan
cs:Kategorie:Skeleton
de:Kategorie:Skeleton
et:Kategooria:Skeleton
en:Category:Skeleton racing
es:Categoría:Skeleton
fr:Catégorie:Skeleton
ko:분류:스켈레톤
it:Categoria:Skeleton
lv:Kategorija:Skeletons
lt:Kategorija:Skeletonas
nl:Categorie:Skeleton
ja:Category:スケルトン
nn:Kategori:Skeleton
pl:Kategoria:Skeleton
pt:Categoria:Skeleton
ru:Категория:Скелетон
sk:Kategória:Skeleton
fi:Luokka:Skeleton
sv:Kategori:Skeleton
uk:Категорія:Скелетон
zh:Category:俯式冰橇

Skeleton

:''For å lese om en engelsk guttedrakt ca. 1800, se Skeleton suit''
Fil:Brady Canfield skeleton start 2.jpg]]
Skeleton er en vinteridrett der utøverne forsøker å kjøre raskest mulig ned en bane på en kjelke, mens de ligger på magen, med hodet først. Dette skiller seg fra aking, der føreren ligger på ryggen med føttene fremst. Topphastigheten i skeleton ligger på omtrent 140 km/t, noe langsommere enn i aking.
Idretten oppstod i St. Moritz i Sveits, der det ble bygd en bane i 1884. Da Vinter-OL ble arrangert der i 1928 og 1948, stod skeleton på programmet. Skeleton ble tatt opp på det olympiske programmet fra og med Vinter-OL 2002 i Salt Lake City.
I Norge er idretten organisert under Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, i særforbundet Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund.
Kategori:Skeleton
Kategori:Vintersport
ar:سباق الزلاجات الصدرية
bg:Скелетон
ca:Tobogan (esport)
cs:Skeleton
cy:Ysgerbwd (chwaraeon)
da:Skeleton
de:Skeleton (Sportart)
et:Skeleton
en:Skeleton (sport)
es:Skeleton
eo:Skeletonado
fa:اسکلتون
fr:Skeleton
gl:Skeleton
kk:Скелетон
ko:스켈레톤
hr:Skeleton
id:Skeleton
it:Skeleton
lv:Skeletons
lt:Skeletonas
hu:Szkeleton
mk:Скелетон
nl:Skeleton
ja:スケルトン (スポーツ)
nn:Skeleton
mhr:Скелетон
pl:Skeleton
pt:Skeleton
ro:Skeleton
ru:Скелетон
sr:Скелетон
fi:Skeleton
sv:Skeleton
tr:Skeleton
uk:Скелетон
zh:俯式冰橇