Vinter-OL 1924


Vinter-OL 1924 regnes som de første olympiske vinterlekene. Disse idrettskonkurransene, som ble avholdt i Chamonix i Frankrike, ble opprinnelig kalt ''Semaine Internationale des Sports d'Hiver'' («Internasjonal vintersportsuke»), og ble avholdt i forbindelse med Sommer-OL 1924. I ettertid gav Den internasjonale olympiske komité dette arrangementet status som de første olympiske vinterleker.
Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. Mange kilder regner ikke med curling og militært patruljeløp, eller regner dem som demonstrasjonsøvelser. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, heller ikke av IOK i ettertid. I dag betrakter mange OL-historikere også disse som offisielle øvelser.
Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (15 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Thullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var Hurtigløp på skøyter Harald Strøm.

Resultater

Medaljestatistikk

Deltakerland


Fil:1924WOlympicPoster.jpg

Program

Se også


Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere

Kilder


http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=2&OLGY=1924 IOKs side om Vinter-OL 1924
http://www.aafla.org/6oic/OfficialReports/1924/1924.pdf Offisiell rapport (program)
Per Jorsett: ''100 år med olympiske leker'', 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
Kategori:Vinter-OL 1924
Kategori:Sportsarrangementer i Frankrike
Kategori:1924 i Frankrike
Kategori:Haute-Savoie
af:Olimpiese Winterspele 1924
ab:Шамони 1924
ar:ألعاب أولمبية شتوية 1924
an:Chuegos Olimpicos d'hibierno de 1924
az:1924 Qış Olimpiya Oyunları
bn:১৯২৪ শীতকালীন অলিম্পিক্‌স
be:Зімовыя Алімпійскія гульні 1924
be-x-old:Зімовыя Алімпійскія гульні 1924 году
bg:Зимни олимпийски игри 1924
bs:I zimske olimpijske igre - Chamonix 1924.
ca:Jocs Olímpics d'hivern de 1924
cs:Zimní olympijské hry 1924
da:Vinter-OL 1924
de:Olympische Winterspiele 1924
et:1924. aasta taliolümpiamängud
el:Χειμερινοί Ολυμπιακοί Αγώνες 1924
en:1924 Winter Olympics
es:Juegos Olímpicos de Chamonix 1924
eo:Vintra Olimpiko 1924
eu:1924ko Neguko Olinpiar Jokoak
fa:بازی‌های المپیک زمستانی ۱۹۲۴
fr:Jeux olympiques d'hiver de 1924
fy:Olympyske Winterspullen 1924
ko:1924년 동계 올림픽
hr:I. Zimske olimpijske igre - Chamonix 1924.
id:Olimpiade Musim Dingin 1924
it:I Giochi olimpici invernali
he:אולימפיאדת שאמוני (1924)
kk:Қысқы Олимпиадалық Ойындар 1924
ky:Шамони 1924
la:1924 Olympia hiemalia
lv:1924. gada Ziemas Olimpiskās spēles
lb:Olympesch Wanterspiller 1924
lt:1924 m. žiemos olimpinės žaidynės
hu:1924. évi téli olimpiai játékok
mk:Зимски олимписки игри 1924
mr:१९२४ हिवाळी ऑलिंपिक
ms:Sukan Olimpik Musim Sejuk 1924
mn:Шамонигийн олимп
nl:Olympische Winterspelen 1924
ja:シャモニーオリンピック
nn:Vinter-OL 1924
oc:Jòcs Olimpics d'ivèrn de 1924
mhr:Теле Олимпий модмаш - Шамони 1924
pl:Zimowe Igrzyska Olimpijskie 1924
pt:Jogos Olímpicos de Inverno de 1924
ro:Jocurile Olimpice de iarnă din 1924
ru:Зимние Олимпийские игры 1924
sah:1924 Кыhыҥҥы Олимпия оонньуулара
sq:Lojërat olimpike dimërore 1924
simple:1924 Winter Olympics
sk:Zimné olympijské hry 1924
sl:Zimske olimpijske igre 1924
sr:Зимске олимпијске игре 1924.
sh:Zimske olimpijske igre 1924.
fi:Talviolympialaiset 1924
sv:Olympiska vinterspelen 1924
tt:Кышкы Олимпия уеннары 1924
th:โอลิมปิกฤดูหนาว 1924
tr:1924 Kış Olimpiyatları
uk:Зимові Олімпійські ігри 1924
vi:Thế vận hội Mùa đông 1924
zh:1924年冬季奥林匹克运动会

Regjeringssjef

En regjeringssjef er lederen for regjeringen, den utøvende myndigheten, i en stat eller tilsvarende institusjon. Regjeringssjef er ikke det samme som statsoverhode, i de fleste land er statsoverhodet og regjeringssjefen to forskjellige personer (f.eks. en konge som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef). I enkelte land er regjeringssjefen og statsoverhodet samme person, for eksempel i Burmas president.
En regjeringssjef kan ha forskjellige titler. I det følgende listes en del slike titler i alfabetisk rekkefølge, med eksempel i parentes:
Forbundskansler (Tyskland: ''Bundeskanzler'')
Formann i ministerrådet (Italia: ''Presidente del Consiglio dei Ministri'')
Førsteminister (Skottland: ''First minister'')
Guvernør (California: ''Governor'')
Ministerpresident (Tysklands delstater: ''Ministerpräsident'')
Premierminister (Frankrike: ''Premier ministre'')
President (Mexico: ''Presidente'')
President i ministerrådet (Sovjet)
Regjeringspresident (Spania: ''Presidente del Gobierno'')
Statsminister (Norge)
Taoiseach (Irland)
Sjefminister (Guernsey: ''Chief minister'')

Se også


Statssjef
Kategori:Regjeringssjefer
Kategori:Politiske beskjeftigelser
ca:Cap de govern
da:Regeringschef
de:Regierungschef
en:Head of government
es:Jefe de gobierno
fr:Chef de gouvernement
gl:Xefe de Goberno
id:Kepala pemerintahan
it:Capo del governo
la:Dux gubernationis
nl:Regeringsleider
ja:政府の長
nn:Regjeringsleiar
mhr:Виктервуй
pt:Chefe de governo
ru:Глава правительства
simple:Head of government
fi:Hallituksen päämies
sv:Regeringschef
tl:Pinuno ng pamahalaan
zh:政府首脑

Statsleder

Statssjef

Diakon


En diakon er opprinnelig en ordinasjon person i en kristendom kirke, i rangordningen plassert under prest og biskop. I enkelte protestantisme kirker har man diakoner, men de er ikke ordinert. Det finnes også kvinnelige diakoner i enkelte kirker; disse har tradisjonelt blitt kalt diakonisser.

Historie


Ordet diakon kommer fra gresk διάκονος (''diakonos''), som betyr ''tjener''. Det blir i Apostlenes gjerninger (kap. 6) brukt om syv menn som ble utvalgt for å ta seg av hjelp til menighetens medlemmer og administrative oppgaver. Hjelp til fattige og trengende i en kristen menighet omtales derfor ofte som ''diakoni''. I Romerbrevet 16,1 beskrives den første menighetsdiakon, eller på gresk διάκονον τῆς ἐκκλησίας ''(diákonon tes ekklesías)'', nemlig Føbe fra Kenkrea.

Forskjell mellom kirker


I den katolske kirke, den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker og den anglikanske kirke er diakonene ordinert, mens det i de protestantiske kirker varierer om de er ordinert eller ikke. Deres oppgaver er i stor grad sammenfallende, men det er et noe forskjellig fokus på hva som er det sentrale i embetet.

Den katolske kirke


I Den katolske kirke er diakonene ordinert, og kun menn kan ordineres. En debatt om kvinnelige diakoner pågår.
Det finnes to typer katolske diakoner: «Vanlige» og permanente. De førstnevnte er normalt prestestudenter, som blir diakonviet en viss tid før prestevigselen. Embetet er da av midlertidig karakter, ettersom det forventes at de vil bli presteviet. Enkelte avstår fra prestevigsel, og kan da fortsette som permanente diakoner. De permanente diakoner er menn som ønsker å gjøre en spesiell tjeneste i kirken, men som ikke føler at de har et prestekall. Gifte menn kan ordineres til permanente diakoner, men en mann som er ordinert til diakon kan ikke senere gifte seg. Den permanente diakoni var i lang tid svært lite utbredt, men etter Andre Vatikankonsil har den fått et oppsving.
Diakonene har egne oppgaver i liturgien, der de assisterer presten ved alteret. De har en egen liturgisk drakt, dalmatika, og bærer tradisjonelt stola skrått over brystet i stedet for hengende rett ned slik prestene har den. De kan forrette ved ektevigsel og dåp, men kan ikke høre skriftemål eller konfirmasjon.
Det er lang tradisjon for at diakonene har et spesielt ansvar for hjelp til fattige og trengende.

Ortodokse kirker


Hovedoppgaven til diakoner er liturgiske funksjoner, som å assistere presten ved alteret, å røkelse menigheten og ikon (religiøst) og å lede de troende i bønn. Gifte menn kan ordineres, men ordinerte diakoner kan ikke senere gifte seg.

Den anglikanske kirke


Det anglikanske diakonembetet er svært likt det katolske, og anglikanske diakoner er i stor grad engasjert i arbeidet for trengende. De kan være gift, og kan også gifte seg etter ordinasjonen, i likhet med anglikanske prester.

Protestantiske kirker


Det varierer fra en kirke til en annen om diakonene er ordinert eller om de bare utnevnes av menigheten. I Den norske kirke ansettes diakoner av de enkelte menigheter, og er normalt vigslet. Reglementet sier at man kan bli diakon hvis man oppfyller ett av følgende krav:
Mastergrad med bachelor i helsefag, sosialfag eller pedagogikk og mastertillegget i diakoni
Teologisk embetseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni
Annen jevngod utdanning eller praksis
I Norge har det vært drevet diakonutdanning ved Diakonhjemmet i Oslo siden 1890. I dag finnes det diakonale utdanningstilbud ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet, Diakonhjemmet Høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Diakonova og Diakonissehjemmets høgskole.

Siste Dagers Hellige


Diakonatet er det laveste embete i Siste Dagers Hellige prestelige hierarki. Det er en del av det såkalte ''aronittiske prestedømme''.
Troende gutter ordineres normalt til diakoner når de fyller 12, dersom biskopen finner dem egnet. Hovedoppgaven er å dele ut sakramentet på sakramentsmøtene. Ved 14 års alder blir diakoner normalt ordinert til neste trinn, ''lærer''.

Eksterne lenker


Utdanning.no sin http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/diakon yrkesbeskrivelse av diakon
Kategori:Kirkelige titler
Kategori:Kirkelige stillinger
ar:شماس
arc:ܡܫܡܫܢܐ
be:Дыякан
bg:Дякон
ca:Diaca
cs:Jáhen
da:Diakon
de:Diakon
el:Διάκονος
en:Deacon
es:Diácono
eo:Diakono
fa:دیکون
fr:Diacre
gl:Diácono
ko:부제
hy:Սարկավագ
hr:Đakon
io:Diakono
id:Diaken
is:Djákni
it:Diacono
he:דיאקון
ka:დიაკვანი
sw:Shemasi
la:Diaconus
lv:Diakons
lt:Diakonas
li:Diake
hu:Diakónus
ml:ശെമ്മാശൻ
nl:Diaken
ja:輔祭
nn:Diakon
pl:Diakon
pt:Diácono
ro:Diacon
ru:Диакон
simple:Deacon
sk:Diakon
sl:Diakon
sr:Ђакон
sh:Đakon
fi:Diakoni
sv:Diakon
tl:Diyakono
th:ดีกัน
tr:Diyakoz
uk:Диякон
vi:Phó tế
zh:执事

Oslo padleklubb

Oslo Padleklubb (OPK) teller om lag 70 medlemmer og har trening i Randselva utenfor Hønefoss. Om vinteren kan medlemmer trene innendørs i basseng.

Eksterne lenker


http://www.oslopadleklubb.org/ Oslo Padleklubb
Kategori:Idrettslag i Oslo

Industri

Fil:ElizabethNJIndustry.JPG
Industri (Latinsk språk: ''industria'', flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at
Råvarer blir omskapte til ferdige produkter.
Produksjonen foregår i stor skala. Innsatsfaktorene som arbeidskraft og maskiner er utbyttbare.
Store forhåndsinvesteringer er nødvendig om det skal bli utbytte av det.
Produksjonen er standardisert. Det førte til at industrivirksomheter kunne produsere langt mer effektivt enn vanlige håndverksbedrifter.
Innenfor sektorinndelingen av økonomisk liv regnes industri som en sekundærnæring.
For de fleste land var overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn preget av at industrisektoren vokste frem. Fagforeninger er et ektefødt barn av industrien, og arbeiderbevegelsen vokste ut av klubbene på industriarbeidsplassene. Industrien har også vært en viktig kunde for forskningsmiljøene. Dens store kapitalbehov har bidratt til finanssektorens sterke vekst. Endelig har industriens behov for kompetent arbeidskraft gjort det mye lettere politisk å innføre allmenn skolegang.
Det engelske ordet "industry" tilsvarer det norske bransje. Det er likevel vanlig å oversette music industry med musikkindustrien. I denne artikkelen brukes begrepet industri bare om økonomiens sekundærnæring.

Ulike typer industri


Det finnes en menge typer industrier. Under følger en liste over noen av de viktigste typene.

Tekstilindustri


For svært mange land er tekstilindustrien den første moderne næringssektoren som etableres. Dette er en relativt enkel industri, der risikoen for å gjøre alvorlige feil er liten.
Tekstilindustrien sysselsetter tradisjonelt en stor andel kvinnelig arbeidskraft.

Prosessindustri


Prosessindustri er en form for industri som kjennetegnes av et enormt behov for energi. Dette kan være smelteverk og andre metallbearbeidingsvirksomheter.
Prosessindustrien er svært kapitalkrevende.

Verkstedsindustri


''Verkstedindustri'' eller maskinindustri er industri som produserer varer av typen skip, biler og sykler.
Denne typen industri er relativt avansert. Den krever en stor nøyaktighet i utformingen av produksjonsprosessene. Arbeiderne må ha god skolering.

Næringsmiddelindustri


Næringsmiddelindustri består av bedrifter som produserer mat, øl, mineralvann og andre næringsmidler, blant annet gjennom foredling av jordbruksprodukter. I mange land, blant annet Norge, er næringsmiddelindustrien blant de mest beskyttede industrigrenene. Det skyldes primært sektorens nære forhold til landbruket, som også er beskyttet mot internasjonal konkurranse i de fleste industrialiserte land.

Kjemisk industri


Tradisjonell kjemisk industri


Den tradisjonelle kjemiske industrien leverer som navnet sier, kjemiske produkter, dette kan være halvfabrikata som inngår i annen industriproduksjon, eller ferdige produkter som dynamitt og legemidler.

Petrokjemisk industri


:''Se også'' petrokjemi og Petroleumsvirksomhet i Norge.
''Petrokjemisk industri'' baserer seg på råvarer fra petroleumsprodukter fra et raffineri, der olje og gass er destillert til ulike fraksjoner. I sin enkleste form er petrokjemisk industri oljeutvinnings- og raffinerings-anlegg, mens også fabrikker som leverer plastprodukter basert på olje- og gass-raffinater er i denne kategorien.
Langt de fleste petrokjemi]ske produkter har en av tre primær-prosesser som utgangspunkt:
Cracking
Reforming
Syntesegass-produksjon
Syntesegass er i industriell sammenheng den vanlige betegnelsen for en blanding av hydrogen og karbonmonoksid. Denne blandingen er utgangspunkt for syntese av
ammoniakk og metanol
okso-prosesser (hydroformylering)
Fischer-Tropsch reaksjoner
Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.

Petrokjemisk industri i Norge


Mongstad
Rafnes
Kårstø

Olje- og gassindustri


Etter krigen har det skjedd en omlegging i industrien til bruk av petroleum både som energikilde og råvare. Olje og gass transporteres vanligvis fra produsentlandet til det landet der det skal forbrukes. Raffineri og kjemisk industri foregår altså nær forbrukermarkedet. Denne situasjonen endres etterhvert som produsentlandene bygger foredlingsindustri.

Produksjon


Saudi-Arabia er verdens største eksportør av olje, og andre land i Midtøsten eksporterer også mye olje. Dernest følger USA og Russland.

Forbruk


USA har vært største forbruker av olje etter krigen. Generelt har energiforbruket i Vesten vært høyt. De senere år har forbruket i Kina og India økt til samme nivå som USA.

Transport


Petroleum transporteres med tankskip eller rørledning. Lokalt transporteres petroleum med tankbil eller jernbane.

Industriens historikk


Verden


Industrien ble et hovedområde i næringslivet i Europa og Nord-Amerika under den industrielle revolusjonen. Gjennom utviklingen av nye teknologier, så som dampmaskiner og mekaniske vevstoler og spinnehjul, ble de gamle føydale og merkantile strukturene kastet om.
Storbritannia var det første landet som fikk en moderne industri. Det er vanlig å regne starten av den første industrielle revolusjon til 1730-tallet. Da ble de første viktige innovasjonene innen tekstilindustrien utført.
Den berømte Spinning Jenny ble utviklet av briten James Hargreaves, som søkte patent for oppfinnelsen i 1770. Da var det allerede mange som brukte oppfinnelsen hans, enten fordi de hadde laget kopier eller kjøpt dem. Også Hargreaves hadde solgt kopier, og han fikk ikke patent på oppfinnelsen. Med Spinning Jenny klarte spinnerne å lage garn svært mye raskere enn tidligere.
Fra Storbritannia spredte industrialiseringen seg utover Europa. Belgia, Frankrike og Danmark var land som var tidlig ute. Britiske emigranter til land som Australia, Canada og i særdeleshet USA tok med seg de industrielle spirene, som slo rot i de nye landene.
I den andre industrielle revolusjon vokste de store industrinasjonene USA og Tyskland frem for alvor. I den andre industrielle revolusjon var forbindelsen mellom forskning og næringsliv svært viktig. De viktigste oppfinnelsene skjedde innen forsknings- og kapitalintensive næringer, som kjemisk industri.

Norge


I Norge har det vært foredlet trevirke i sagbruk i flere hundreår, men dette blir ikke regnet som egentlig industri. Den norske industrialiseringen tok til så smått i 1815 i Tistedalen, men først på 1840-tallet vart det fart for alvor, med etableringen av spinnerier og veverier som brukte mekanisk kraftoverføring fra elver og fossefall.
I andre halvdel av 1800-tallet ble Norge for alvor industrialisert. I begynnelsen var det tekstil- og treindustrien som dominerte. Siden skjøt verkstedsindustrien fart. Særlig i Oslo-området, blant annet langs Akerselva, ble det grunnlagt mange industribedrifter.
Ved begynnelsen av 1900-tallet kom moderne tungindustri til Norge. Sam Eyde var en sentral aktør, som grunnla både Norsk Hydro og Elkem. Tungindustrien ble først og fremst plassert i Norge på grunn av den rikelige tilgangen på elektrisk kraft til fremstilling av aluminium.
Fremstilling av tungtvann på Rjukan dannet grunnlaget til petrokjemisk industri. Norsk Hydro startet produksjon av kunstgjødsel, og etter hvert kom det flere produkter til. Mye av denne industrien ble lagt til Grenland i Telemark og til Mongstad i Hordaland.

Industrisektorer og klassifikasjon


Primærnæring er jordbruk, gruvedrift og råvareutvinning. Sekundærnæring er foredling – som vanligvis betyr «industri». Tertiærnæring er service. Kvartærnæring er konsulenttjenester.
lettindustri – tungindustri
arbeidsintensiv industri – kapitalintensiv industri – kraftintensiv industri
Bransjer: kjemisk industri, petroleumsindustri, leverandørindustri, næringsmiddelindustri, reiselivsindustri, tekstil- og konfensjonsindustri, bergindustri, legemiddelindustri, møbelindustri, plastindustri, maritim industri, metallindustri, fiskeindustri, programvareindustri, papirindustri, underholdningsindustri, halvlederindustri.
ISIC
http://unstats.un.org/unsd/cr/registry/regcst.asp?Cl=27&Lg=1 ISIC(rev.4) står for International Standard Industrial Classification, den mest komplette og systematiske industri-klassifikasjon laget av ''United Nations Statistics Division''.
ISIC Rev.4 er en standard klassifikasjon av økonomisk aktiviteter ordnet slik at enheter kan bli klassifisert i henhold til den virksomheten som de er en del av. Kategoriene til ISIC på det mest detaljerte nivå (klasser) are delineated according to what is, in most countries, the customary combination of activities described in statistical units and considers the relative importance of the activities included in these classes. While ISIC Rev.4 continues to use criteria such as input, output and use of the products produced, more emphasis has been given to the character of the production process in defining and delineating ISIC classes.
Yahoo!Finance
http://biz.yahoo.com/ic Industry Center by Yahoo!Finance viser historikk for selskaper og sektorer i næringslivet.

Industriklynger

Industriens situasjon


Norge


I 2004 var 12,5 prosent av årsverkene i Norge utført i industrien. Det er en halvering siden 1970. Andelen av bruttonasjonalproduktet har i samme periode falt fra 33 prosent til 18 prosent. I forhold til bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge har industriens andel falt fra 36 til 22 prosent.
De fleste som jobber i norsk industri, er ansatt i bedrifter i verkstedsindustrien, men flere av de største industribedriftene er innen prosessindustrien.
Mange av de norske industribedriftene er medlemmer av organisasjonen Norsk Industri. Noen store norske industribedrifter er Norsk Hydro, Aker Kværner, Elkem, Orkla ASA, Veidekke og Kongsberg Gruppen.
Likevel spiller industrien en viktig rolle i norsk økonomisk politikk. Blant annet er det industriens organisasjoner, og særlig i verkstedsindustrien, som fullfører sine lønnsforhandlinger først, som det såkalte frontfaget. De andre lønnsoppgjørende skal holde seg innenfor rammen satt av frontfaget.
Grunnen til denne rekkefølgen er at industrien i hovedsak er konkurranseutsatt. En sterk lønnsvekst her kan føre til at den må legge ned virksomhet i Norge. Sterk lønnsvekst i skjermet sektor, som i hovedsak er den tjenesteytende sektoren, fører bare til at bedriftene fører kostnadene over på kundene sine. Det kan ikke industrien gjøre. Samtidig konkurrerer industrien og skjermet sektor om den samme arbeidskraften.

Verden


Industriens relative betydning har falt over hele den vestlige verden de siste 30 årene. Dette skyldes at produktivitetsveksten her har vært høyere enn i tjenestesektoren, og at etterspørselen etter produktene til tjenestesektoren har steget kraftigere enn industriprodukter.
Det skyldes også at industrien nå kjøper mange tjenester den tidligere produserte selv, som kantinedrift og renhold. Når kantinepersonalet er ansatt i et kantineselskap, regnes de som ansatt i tjenestesektoren, mens de regnes som industriarbeidere hvis arbeidsgiveren er en industribedrift.

Industriens betydning


Tradisjonelt har industri vært sett på som en målestokk for hvor utviklet et land er (utviklingsland kontra industrialiserte land). Fra 1980-tallet og utover er denne tradisjonelle inndelingen blitt utvannet som en følge av handelsglobaliseringen. Høye lønnskostnader i I-landene har fått industrieiere verden over til å flytte produksjonen til land som tidligere ikke hadde noen særlig industri, uten at dette har fått de nasjonalt utviklende følgene industrialiseringen hadde fått i de tradisjonelle I-landene.
Lokalt på industristeder i Norge har industribedrifter som Norsk Jernverk, Norsk Hydro og Elkem i stor grad vært hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene der de har holdt til, og steder som Mo i Rana, Svelgen, Høyanger og Årdal har vært forespeilet mørke framtidsutsikter i forbindelse med industrinedleggelser.

Eksterne lenker


http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=3152101&Language=nb&VersionLevel=ClassVersion Standard for næringsgruppering - norsk industriklassifikasjon
http://www.ssb.no/industri/ Statistisk sentralbyrå: Industri
Kategori:Industri
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
af:Industrie
ar:صناعة
an:Industria
ast:Industria
az:Sənaye
bn:শিল্প কারখানা
ba:Сәнәғәт
be:Прамысловасць
be-x-old:Прамысловасьць
bg:Промишленост
bs:Industrija
br:Greanterezh
ca:Indústria
cv:Промăçлăх
ceb:Industriya
cs:Průmysl
sn:Hushangazhi
cy:Diwydiant
de:Industrie
et:Tööstus
el:Βιομηχανία
en:Industry
es:Industria
eo:Industrio
eu:Industria
fa:صنعت
hif:Industry
fr:Industrie
fur:Industrie
gl:Industria
ko:산업
hi:उद्योग
hr:Industrija
io:Industrio
id:Industri
ia:Industria
is:Iðnaður
it:Industria
he:תעשייה
jv:Indhustri
kl:Suliffissualerineq
krc:Промышленность
ka:მრეწველობა
csb:Industrëjô
kk:Өңдеуші өнеркәсіп
sw:Sekta ya viwanda
ht:Endistri
ku:Pîşesazî
lez:Индустрия
lo:ອຸດສາຫະກຳ
la:Industria
lv:Rūpniecība
lb:Industrie
lt:Pramonė
li:Industrie
hu:Ipar
mk:Индустрија
ml:വ്യവസായം
arz:صناعه
mzn:صنعت
ms:Industri
mwl:Andústria
my:ကုန်ထုတ်လုပ်ငန်း
nl:Industrie
ne:उद्योग
new:उद्योग
ja:産業
nn:Industri
nov:Industrie
oc:Indústria
mhr:Йӧнозанлык
uz:Sanoat
pnb:انڈسٹری
ps:رغاوه
nds:Industrie
pl:Przemysł
pt:Indústria
ro:Industrie
qu:Ruraychaqa
rue:Промысел
ru:Промышленность
sah:Индустрия
sco:Industrie
sq:Industria
scn:Nnustria
simple:Industry
sk:Priemysel
sl:Industrija
sr:Индустрија
sh:Industrija
fi:Teollisuus
sv:Industri
ta:தொழிற்துறை
te:పరిశ్రమ
th:อุตสาหกรรม
tr:Endüstri
uk:Промисловість
ur:صنعت
vec:Endustria
vi:Công nghiệp
fiu-vro:Tüüstüs
war:Industriya
wo:Yewwute gu ndefar
yi:אינדוסטריע
yo:Iṣẹ́ ẹlẹ́rọ
zh-yue:產業
diq:Endustriye
bat-smg:Indostrėjė
zh:产业

Norsk språkhistorie (1830–1900)

I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. Det dannet seg tre fraksjoner som hadde synspunkter på saken. Noen ville beholde dansk som skriftspråk, men disse var i klart mindretall. Johan Sebastian Welhaven var blant disse, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. En annen fraksjon ville fornorske det danske skriftspråket. Dette skulle skje over tid, og Henrik Wergeland var en ivrig talsmann for dette. Det siste synspunktet, som historikeren Peter Andreas Munch argumenterte for, gikk ut på å konstruere ett nytt språk basert på norrønt språk. Ivar Aasen mente også at det skulle lages et helt nytt språk, men han ville basere det på de norske dialektene.

Landsmaalet


Fil:Ivaraasen.jpg]]
Ivar Aasen fulgte noen av P.A. Munchs tanker og samlet inn opplysninger om norske dialekter. Han ga ut ''Det norske Folkesprogs Grammatik'' i 1848 og ''Ordbog over det norske Folkesprog'' i 1850. I 1853 ga han ut ''Prøver af Landsmaalet i Norge'', og han hadde dermed lagt grunnen for et nytt, norsk språk. Aasens nye språk bygget på dialektene fra Vestlandet, Agderfylkene, Telemark og Østlandet. Han var også i Oppland og Trøndelag. Han la ingen vekt på kjøpstedene, da han gikk ut fra at talemålet der var sterkt påvirket av dansk, eller også identisk med de omkringliggende bygdemål. Han var imidlertid ikke ferdig med jobben. I hans videre arbeid kom han frem til noen hovedkriterier når han skulle velge formen for det nye skriftspråket:
Det var folkespråket han skulle gjenreise, så han måtte finne en fellesnevner for dialektene der det var mulig. Flest mulig skulle kjenne seg igjen i språket
Dialektene hadde sitt opphav i Norrønt språk. Derfor ble norrønt en viktig rettesnor
Stavemåten skulle vise om ordene var i slekt med hverandre. Stavemåten skulle også vise det felles norrøne opphavet.
Skriftspråket skulle ikke skille seg unødvendig mye fra dansk eller svensk, f.eks. valgte han former som «deim» og i flertall av substantiv: «tufterna», enda disse var sjeldne – her spilte også det historiske opphavet inn. I en valgsituasjon mellom dansk og svensk ble dansk foretrukket fordi det var mest kjent.
Aasen ville ha et så rent språk som mulig, uten danske og tyske fremmedord, fordi disse ødela den norske ordproduktiviteten.
I 1864 publiserte han andreutgaven av grammatikkboka og i 1873 kom ei ny ordbok. Her hadde han realisert sine normkrav.
Flere diktere tok det nye «Nynorsk» i bruk. Lærerne ivret for å få skoleutgaver av Aasens bøker. Dette var lærere som var rekruttert fra bondestanden. På 1860- og 1870-tallet møtte de kraftig motstand fra de konservatisme på Stortinget. Dette fikk landsmålstilhengerne til å skifte strategi. De fikk i 1878 vedtatt et forslag om at elevenes talemål skulle være norm ved opplesning og muntlig fremstilling. I 1885 fattet Stortinget Sidestillingsvedtaket. Landsmålet og «det alminnelige Bogsprog» (dansk-norsk) skulle være likestilte i skolen og i offentlig administrasjon. I 1892 vedtok Stortinget å la hver skolekrets selv få velge sitt hovedmål.

Modersmaalet


Omtrent samtidig som Aasen arbeidet med sitt, arbeidet Knud Knudsen på den fornorskingslinja Wergeland hadde slått inn på. Mens Aasen tok utgangspunkt i norske dialekter og ord og uttrykk som rådde på landsbygda, tok Knudsen på den andre siden hensyn til «de dannedes» talemål og brukte dette som utgangspunkt. Det var først og fremst den store avstanden mellom tale og skrift han ville gjøre noe med. Han ville fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger. Hans hovedprinsipper var:
Den ortofone metoden. Uttalen skulle gjengis lydrett. For å få til det måtte hver lyd gjengis med ett tegn. F eks. kunne bokstavene c, ch og q erstattes med k.
Hvis alle skulle bruke sin egen dialekt som utgangspunkt for den ortofone metoden ville det bli kaos. Derfor valgte han det mest utbredte lesespråket, dansk som utgangspunkt. Dansk var i hvert fall mest utbredt blant de «kondisjonerte».
Knudsen ville fjerne de typisk danske, bløte konsonantene fra ordene (b, d, g → p, t, k). «Kage» skulle bli «kake».
Som Aasen ville han ha et rent språk uten fremmedord.
I 1862 kom en rettskrivningsreformen av 1862 i modersmaalet etter sterk påvirkning fra Knudsen, med innføring av enklere stavemåter. I 1869 var det et Språkmøtet i Stockholm hvor Knudsen og en del forfattere uoffisielt vedtok flere forenklinger. Blant annet ble aa erstattet med å, og store forbokstaver i substantiver falt bort. Det ble også vedtatt å bruke Det latinske alfabetet bokstaver i stedet for Gotisk skrift. På sikt fikk disse vedtakene stor betydning, da forfatternes språk ble normgivende. Knudsen opplevde en annen seier i 1869 også. Han hadde lenge arbeidet for å styrke morsmålfaget i skolen, og skoleloven av 1869 innførte realartium ved siden av latinartium. Den høyere skolen var før dette bare en forskole til universitetet; nå ble den en høyere allmennskole.
Jamstillingsvedtaket i 1885 var også en politisk støtte til Knudsens arbeid. Denne støtten skulle gjøre det mulig for ham å fremme mer radikale krav om rettskrivningsendringer. Knud Knudsen virket hele livet for et norskere språk, og flere av endringene som kom etter hans død var i hans ånd. Han har dermed hatt stor innflytelse på moderne riksmål og bokmål.

Språksituasjonen rundt 1850 og utviklingen mot 1900


Forskerne er uenige om når vi kan regne med allmenn lese- og skriveferdighet i landet. Noen mener det var utbredt leseferdighet allerede rundt 1730, andre mener leseferdighetene var meget mangelfulle rundt 1850. Det som er sikkert, er at lese- og skriveferdighetene ikke utviklet seg parallelt. I 1850 sendte Ringerike arbeiderforening en søknad til departementet om kjøpstadsrett for Hønefoss. 183 arbeidere underskrev søknaden, 140 av dem «med iholden Pen». Vi må anta at leseferdighetene varierte rundt omkring i landet.
Ved inngangen til 1850-årene hadde vi det dansk-norske skriftspråket som offisielt skriftspråk.
Elevene skulle altså lese dansk, mens de snakket sin egen norske dialekt. Det var heller ikke alle som hadde tilgang på lesestoff og som dermed fikk vedlikeholdt sine leseferdigheter. Landsmålet til Aasen var lansert, men ikke tatt i bruk. Scenespråket var rent dansk, de norske ord og vendinger ble sett på som vulgære. Knud Knudsen arbeidet for å endre på dette, og det fikk betydning på lang sikt. Flere av de kjente forfatterne begynte å fornorske sine tekster, de lot seg påvirke av Knudsen. Fornorskingen ble et viktig virkemiddel for realismens dramatikere som ønsket å bli oppfattet nettopp realistisk. De forskjellige vedtak og endringer som ble gjort de neste tiårene la grunnen for bedre leseferdighet blant folk.
Det er viktig å være klar over at den teknologiske utviklingen også spiller en rolle. Papir ble lettere tilgjengelig og muliggjorde masseproduksjon av trykte medier i større omfang. Oljelampe kom inn i de tusen hjem og ga bedre leselys, for å nevne noe.
Fil:Vinje.jpg]]
Det nye Landsmålet ble etter hvert en politisk sak og vant terreng. Flere og flere tok det i bruk, både i skjønnlitteratur og sakprosa. Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg er kjente eksempler. Det er hevet over tvil at Aasens arbeid sterkt bidro til å øke det skrevne ords tilgjengelighet blant folk flest, og øke bevisstheten om språket. Industrialiseringen i denne perioden førte til at flere hadde behov for å lese og skrive. Samfunnet baserte seg mer og mer på skriftlig kommunikasjon. I skolene ble det etter hvert innført flere fag. Frem til 1860 var religion hovedfaget. Folk skulle kunne tilegne seg de religiøse sannheter. Fra 1860 og utover tok skolen flere viktige skritt mot et mer allment alfabetiseringsprogram.
Det var også andre instanser som bidro til alfabetiseringen. Hans Nielsen Hauge måtte tyde Bibelen for å arbeide med sin helliggjørelse, og Marcus Thrane startet søndagsskoler. For thranittene var det en klar sammenheng mellom politiske mål og kravet om opplysning. Nå var det imidlertid skjær i sjøen. Utover i perioden hersket fortsatt dansk-norsk som offisielt skriftspråk, og jo flere som leste, jo flere tilegnet seg dansken. Aasen-normen ble ikke fullt ut behersket. Det var mange tilfeller av lokale vridninger alt etter forfatterens egen dialekt. Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg utviklet f.eks. begge sine egne varianter av landsmål. Embetsstanden tviholdt på «sitt» skriftspråk helt til embetsmannsstaten falt i 1884.
Partiet Venstre satte målspørsmålet på den politiske dagsorden, og dette ga «målet» mye oppmerksomhet. Frykten for nynorsk i byene og i konservatisme kretser var en katalysator for fornorskingslinjen. Utviklingen gikk mot allmenn lese- og skriveferdighet, og språkproblemet ble ikke bare et politisk problem, men også et pedagogisk problem. Utenfor skolen fikk man stadig flere ulike publikasjoner i aviser og blader knyttet til nærings- og organisasjonslivet. Elevene hentet sine språklige forbilder i skolebøkene. Peter Andreas Jensen ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' og Nordahl Rolfsens ''Læsebog for folkeskolen'' var de viktigste. Disse bøkene hadde en språkføring som var moderat fornorsket. Elevene snakket sine dialekter, leste moderat norsk og måtte til slutt skrive tilnærmet dansk. I tillegg ble det bestemt at elevene skulle lese både landsmål og dansk-norsk. En rettskrivningsreform tvang seg frem, men den kom først i 1907.

Wergelands argumenter for fornorsking


Fil:Wergeland.jpg]]
Henrik Wergeland hadde tre hovedargumenter:
# Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikken som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
# Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråk og et mellomspråk mellom dansk og svensk. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
# Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen.

Hovedforskjellen mellom P.A. Munch og Wergelands syn på språkutviklingen


Peter Andreas Munch mente at det beste er å ta utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrønt språk og la den danne mønsteret for et nytt skriftspråk. Denne språkutviklingen måtte gå raskt slik at ikke dansken ble fullstendig fordervet av fornorskingen.
Henrik Wergeland ville ha en gradvis fornorsking av dansken. Han mente Munchs metode var alt for radikal og omfattende. Bedre samsvar mellom skriftspråket og talemålet var hans mål.

Opphavet til språkdebatten på 1830-tallet


Fil:Johan Sebastian Welhaven.png]]
Løsrivelsen fra Danmark i 1814 er den foranliggende årsak til at vi fikk en språkdebatt. Den nye Unionen mellom Sverige og Norge vi gikk inn i var løsere enn den som hadde vært med Danmark. Nå hadde vi et eget Stortinget og en ny norges Grunnlov. Landet opplevde en nasjonal selvstendighetsreisning. Siden vi nå var mer selvstendig enn vi hadde vært på mange hundre år gjorde språkspørsmålet seg gjeldende. Det falt tungt for brystet at et selvstendig Norge skulle kalle språket sitt for dansk. Dette ble debattert og man endte opp med å kalle språket for «modersmaalet». Nå ble man spesielt oppmerksom på at det var stor avstand mellom «modersmaalet» og de forskjellige dialekter i landet. Det var behov for å gjøre noe. Henrik Wergeland var tidlig ute og i 1830 kritiserte Johan Sebastian Welhaven ham for å bruke mange særnorske og udannede ord. Den energiske Wergeland svarte på kritikken, og dermed var debatten i gang.

Språksituasjonen i

1830


Offisielt skriftspråk er dansk
Embetsstanden snakket et forfinet dansk-norsk ved formelle anledninger
Den øvrige befolkningen snakket sin egen dialekt
Språkdebatten frem til nå hadde dreid seg om hva språket skulle hete
Språkdebatten i 1830-årene dreide seg om språkets innhold og bestanddeler
En gruppe ønsker fortsatt dansk
En annen gruppe ville fornorske dansken
En tredje gruppe ville skape et helt nytt norsk basert på norrøn eller norske dialekter
Språkdebatten opptok ikke de store massene. Det var intellektuelle og autoriteter som uttalte seg
Varierende lese- og skriveferdighet blant befolkningen
Stor avstand mellom skriftspråk og tale.

1840


1840-årene ble tiåret med praktiske handlinger, fornorsking og innhenting av fakta om dialekter
I Norge er nasjonalromantikken rådende, og Norske Folkeeventyr samler inn eventyr. De opplever avstanden mellom tale og skrift som problematisk og fornorsker språktonen
Knud Knudsen publiserer sitt første innlegg i språkdebatten og lanserer ideen om «de dannedes tale» som norm for fornorskingen
«Nynorsk» lanseres av Ivar Aasen.

1850


Ivar Aasen lanserer ''Prøver af Landsmaalet'' og litteratur skrevet på landsmålet
Flere forfattere tar i bruk landsmålet
Det første teaterstykket på landsmål blir oppført i Oslo i 1854: ''I Marknaden'' av Ivar Aasen blir blant annet vist for stortingsrepresentantene
Scenespråket i Kristiania er rent dansk. Knud Knudsen begynner sitt arbeid med å tillempe dansken til mer norsk uttrykksform.

1860


Ny skolelov. Leseboka innføres og omlegging av pensum, P.A. Jensens ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' inneholder elleve tekster på landsmål og dialekt
Det første organiserte mållaget – Maalfelaget – blir etablert i Oslo
Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni settes ut i praksis
Språkmøte i Stockholm. Uoffisielle vedtak som senere får stor betydning
Det Norske Samlaget blir stiftet, landsmålforlag. Eksisterer fremdeles
Skolelov av 1869 innfører realartium.

1870


Vedtak: Elevenes talemål skal være norm ved opplesning og muntlig fremstilling
Den første prekenen på landsmål. Forfatteren og presten Kristofer Janson holder gudstjeneste i Fåberg kirke i Gudbrandsdalen
Det første innlegget på landsmål i Stortinget, av Niels Juel fra Hordaland
Knud Knudsen moderer seg og går fra «de dannedes tale» til «den landsgyldige norske uttale» i 1876
Arne Garborg begynner å gi ut ''Fedraheimen'', et riksdekkende landmålsblad
Garborg publiserer bok: ''Den nynorske Sprog- og Nationalitetsbevægelse'' – Det finnes to kulturer i Norge, den fremmede embetsmannskulturen og den nasjonale bonde- eller allmuekulturen. Mellom disse er det et konkurranseforhold, og språket ble det viktigste kulturelle samlingsmerket. Aasen-normalen ble sett på som et konkret alternativ som kunne tjene til å bryte ned det språklige hegemoniet til embetsstanden.

1880


ABC på landsmål
Embetsmannsstaten faller og parlamentarismen innføres i 1884
Sidestillingsvedtaket i 1885
Fjelberg kommune i Hordaland er den første kommunen som vedtar landsmål som internt administrasjonsspråk
Næringsliv på landsmål. Snåsa sparebank i Nord-Trøndelag skriver vedtektene sine på landsmål
Knud Knudsen publiserer bok: ''Hvem skal vinne?'' Setter frem mer radikale krav om rettskrivningsendringer. Flere av disse kravene ble gjennomført i 1907
Det nye testamentet kommer ut på landsmål i 1889.

1890


Skolekretsene får selv velge sitt hovedmål, Målparagrafen
Nordahl Rolfsens lesebok innføres i 1892. Boka inneholdt tekster på både landsmål og modersmål
Den første loven utformet på landsmålet blir vedtatt i 1892
Elever i den høyere skole får lovfestet rett til å skrive eksamenssvarene sine på landsmål
Første forelesning på landsmål. Marius Hægstad er blitt professor i landsmål og dialekter, og introduserer landsmål som målform for forelesninger ved det eneste universitetet i landet, i Oslo.

Knudsen ↔ Aasen


Knud Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Ivar Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».
Aasen arbeidet ved å vandre rundt i store deler av landet og samle inn materiale fra dialekter. Han drev altså et omfattende feltarbeid. Han ga ut grammatikkbok og ordbok (omtalt tidligere), som var et direkte resultat av hans feltarbeider. For å gi det nye språket en livsmulighet ga han i 1853 ut ''Prøver af Landsmaalet'', og for å gi klarhet i de etymologiske aspekter ved landsmålet fulgte han opp i 1854 med ''En liden Læsebog i gammel norsk''. Han ga også ut eventyr og sagn på landsmål. For å fornorske navneskikken samlet han manns- og kvinnenavn i ''Norsk Navnebog'' i 1878. Hans arbeid var omfattende, han skrev også om plantenavn, stedsnavn, om språksaken, om latinske kontra gotiske bokstaver, forskjellige uttalelser av bokstavkombinasjoner, andre språkvitenskapelige emner, reiseskildringer, osv.
Knudsen ga i 1845 ut ''Om lydene, Lydtegnene og Retskrivingen i det norske Sprog''. Det var her han ga lyd for at ortografien skulle reguleres «efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund». Han fulgte opp i 1850 med sin programartikkel ''Om Norskhed i vor Tale og Skrift'' der han hevdet at et nytt skriftspråk måtte utgå fra det brukelige fellesspråk. I 1867 påpekte han skillelinjene, og mulighet for samarbeid i sitt og Aasens arbeid i ''Det norske målstræv''. I 1876 ga han ut et viktig verk, ''Den landsgyldige norske Udtale'' som ga føringer for rettskrivningsendringer og for dagligtalen som grunnlag for opplesing i skolen.

Litteratur


Aschehoug og Gyldendas Store Norske Leksikon, 3. utg.: bd. 8, s. 640
Aschehoug og Gyldendas Store Norske Leksikon, 3. utg.: bd. 12, s. 436
Aschehoug og Gyldendas Store Norske Leksikon, 3. utg.: bd. 15, s. 666
Egil Børre Johnsen (red), m. fl.:Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995: bd. 1
Andresen, Øyvind m.fl: Signatur 3: Det Norske Samlaget 2003
Engelstad, Arne m.fl: Bruer: H. Aschehoug & Co. 1996
Fossum, Kristin, Ugland, Ellen: Å lykkes med norsk språk: NKS forlaget 1995

Eksterne lenker


http://www.aasentunet.no/ Aasentunet
http://www.skole.trondheim.kommune.no/rosten/fag/sprakhist.htm Språkhistorie for ungdomstrinnet
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/spraak/sprkhist/etter1814.php VGSkole: Språkhistorie etter 1814
Kategori:Norsk språkhistorie

Nr. 91 Stomperud

Fil:91-an Karlssonstatyn i Halmstad.jpg'', her på Storgatan i Halmstad med Norre Port i bakgrunnen, er opphavet til Nr. 91 Stomperud]]
Nr. 91 Stomperud, ofte bare kalt 91 Stomperud eller Stomperud, er en klassisk, Norge, humoristisk tegneserie om soldaten August Stomperud. Serien viser situasjonskomikk rundt livet i en norsk militærleir. Stomperud begynte som fast innslag i Norsk Ukeblad den 24. april 1937. Nr. 91 Stomperud var det første året bare en fornorsket og oversatt gjengivelse av Rudolf Peterssons populære svenske tegneserie, 91:an Karlsson (1932). Etter noen få år begynte man arbeidet med å lage en norsk versjon av den svenske tegneserien. Stomperud er den eldste norske tegneseriefiguren som fremdeles kommer i nye serier.

Handling


Serien handler om militærlivets gleder og sorger og har den naive, men dog snille og rettskafne menig 91 (August) Stomperud fra Sørum i hovedrollen. Kjæresten, Petra, jobber for kaptein (grad) i militærforlegningen, mens de andre viktigste offisersfigurene inkluderer den barske sersjanten, den tykkfalne major, den tørre og personlighetsblottede løytnanten og den hissige oppfinnerspiren obersten. 91s beste (u)venn, den listige, men uheldige menig 87, kjemper ustoppelig med ham om Petras gunst. Likevel er det ikke noen tvil om at n' August og Petra er de uatskillelige kjærestene.

Historikk


Figuren 91 Stomperud var basert på den svenske tegneserien 91:an Karlsson, skapt av Rudolf Petersson i 1932. På norsk begynte serien som ''Stomperud'' i Norsk Ukeblad i april 1937 med én helside per nummer. Bladet brukte det første året rene gjengivelser av Peterssons tegninger, men snart med manus av Ernst Gervin og tegninger av Thorbjørn Weea, den mest berømte norske ''Stomperud''-tegneren. Etter sigende skal den fullstendig norskproduserte versjonen være et resultat av bruddet med nabolandet under krigen. I motsetning til den svenske versjonens snakkebobler, har Norges ''Stomperud''-serie brukt replikker under serierutene nesten helt fra starten (bortsett fra de første ukebladsidene, som var oversatte snakkebobleserier av Petersson). Den er således en av de få norske seriene som ennå lages med tekst under bildene.
Stomperud ble fra starten et fast og stadig mer populært innslag i Norsk Ukeblad, allerede i 1938 begynte et årlig julehefte å komme ut. Juleheftet ble snart en av Norges mest solgte tegneserieutgivelser, og ble på det største trykket i opptil 200 000 eksemplarer hver jul. 1950–1959 ble også et årlig vårhefte utgitt i samme format som juleheftet, men ikke med like stor suksess.
I 1951 overtok Odvar Strand manus, mens Weeas assistent, Odd Jørgensen, overtok tegningen da Weea døde i 1961.
Jørgensens assistent Leif Isaksen skrev manus til juleheftet i 1973, og fikk fra 1974 ansvar for både tekst og tegninger til ukebladsidene og juleheftene. I Isaksens periode ble Stomperud gradvis en mer konservativ og fargeløs serie, som litt etter litt mistet kontakten med sin samtid. I tillegg ble historiene mer repeterende, i mange tilfeller direkte gjenbruk av tidligere striper; og de mer og mer stiliserte og kopipregede tegningene fjernet mye av Stomperuds detaljstemning. Fra slutten av 1990-tallet besto Norsk Ukeblad-sidene kun av opptrykk, mens Isaksen fortsatte å levere nytegnet stoff (ispedd nytegnede versjoner av tidligere striper) til juleheftene. Stomperud ble også, parallelt med ''Nils og Blåmann'', avbildet på et norsk frimerke tegnet av Isaksen i 2000.
I 2005 tok Håkon Aasnes over som forfatter og tegner, og juleheftet for det året var delt på midten mellom ham og Leif Isaksen. Dessuten var dette det første juleheftet utgitt av Egmont Serieforlaget, og det første på 32 sider istedenfor de foregående års 16. Egmont utga også et Julekryss-hefte med ''Stomperud'' i 2005 for å markere skiftet, akkompagnert av tegninger av Leif Isaksen og Håkon Aasnes og noen eksklusive åtteruters serier av Aasnes; hvorav alle seriene hadde kryssord som tema. Fra og med juleheftet 2006 skriver og tegner Håkon Aasnes serien alene, og er i gang med å revitalisere og modernisere Stomperud med blant annet innslag av snakkebobler, flere kvinnelige, militære bifigurer samt større vekt på dagsaktuelle temaer og mer detaljerte, gjennomarbeidede tegninger enn Isaksen hadde. Tegnemessig vekker Aasnes' stil minner om Thorbjørn Weea, den første og mest berømte Stomperud-tegneren.
"Nr. 91 Stomperud" fortsatte å gå som opptrykk i Norsk Ukeblad utover 2000-tallet. Selv etter at Aasnes overtok juleheftene viste ikke NU noen interesse av å ansette ham som tegner av nye, ukentlige sider. Opptrykk av Odd Jørgensens 40 år gamle seriesider fortsatte kronologisk frem til den faste siden ble fjernet i februar 2009, tilsynelatende grunnet en mer 'feminin' omlegging av ukebladet.

Eksterne lenker


http://www.seriefokus.no/Historikk/1930.html Om norske tegneserier 1935-1950
Kategori:Norske tegneserier
Kategori:Tegneseriefigurer
Kategori:Norsk kultur
Kategori:Billedkunst
Kategori:Introduksjoner i 1937
Kategori:1937 i Norge
nn:Nr.91 Stomperud
sv:91 Stomperud

Mal:Oktober 22

<noinclude></noinclude>Den 22. oktober:
<div style="margin-left:-1em;">
<div style="float: right">Fil:John F. Kennedy, White House color photo portrait.jpg</div>
1797 &ndash; Tidenes første Fallskjermhopping ble foretatt av André-Jacques Garnerin over Paris.
1836 &ndash; Sam Houston ble innsatt som første president i Republikken Texas.
1913 &ndash; Keiser Bao Dai av Vietnam ble født.
1947 &ndash; Den første indisk-pakistanske krig brøt ut i Kashmir.
1953 &ndash; Laos ble uavhengig.
1962 &ndash; Cubakrisen: John F. Kennedy ''(bildet)'' offentliggjorde at amerikanske spionfly hadde avslørt sovjetiske rakettbaser under bygging på Cuba.
1972 &ndash; Vietnamkrigen: Den nordvietnamesiske Påskeoffensiven ble avsluttet.
1964 &ndash; Jean-Paul Sartre vant Nobelprisen i litteratur, men avstod fra å motta den.
2008 &ndash; Indias første månesonde, Chandrayaan-1, ble skutt opp.
</div>
<noinclude>
Kategori:Oktoberdager
Kategori:Alle forsidekalendermaler
af:Wikipedia:Uitgesoekte herdenkings/22 Oktober
ast:Plantía:Efemérides - 22 ochobre
az:Vikipediya:Tarixdə bu gün/oktyabr 22
bg:Шаблон:Начална страница 22 октомври
bs:Šablon:Na današnji dan/22. oktobar
ca:Plantilla:Octubre 22
cs:Wikipedie:Vybraná výročí dne/22. říjen
da:Wikipedia:Årets dage kort/22. oktober
de:Wikipedia:Hauptseite/Jahrestage/Oktober/22
el:Πύλη:Κύρια/Επιλεγμένα Γεγονότα/22 Οκτωβρίου
en:Wikipedia:Selected anniversaries/October 22
es:Plantilla:Efemérides - 22 de octubre
eu:Txantiloi:Urria 22
fa:ویکی‌پدیا:یادبودهای برگزیده/۲۲ اکتبر
ga:Vicipéid:Laethanta roghnaithe/22 Deireadh Fómhair
gl:Wikipedia:Efemérides destacadas/22 de outubro
gan:Wikipedia:許年今日/十月二十二號
ko:위키백과:오늘의 역사/10월 22일
hr:Wikipedija:Izabrane godišnjice/22. listopada
it:Template:PaginaPrincipale/Attualita/22 ottobre
he:תבנית:היום בהיסטוריה 22 באוקטובר
ka:თარგი:დღის მოვლენები:10-22
lt:Šablonas:Spalio 22 dienos įvykiai
ms:Wikipedia:Hari ulang tahun pilihan/22 Oktober
nl:Sjabloon:Geschiedenis 22 oktober
pl:Wikiprojekt:Rocznice/ekspozycje/10-22
pt:Wikipédia:Efemérides/22 de outubro
ro:Format:Aniversările zilei/22 octombrie
ru:Шаблон:События дня:10-22
sl:Wikipedija:Izbrane obletnice/22. oktober
sr:Шаблон:Догодило се на данашњи дан/22. октобар
sh:Šablon:Na današnji dan/22.10.
fi:Malline:22. lokakuuta
sv:Mall:22 oktober
ta:விக்கிப்பீடியா:ஆண்டு நிறைவுகள்/அக்டோபர் 22
th:วิกิพีเดีย:วันนี้ในอดีต/22 ตุลาคม
tr:Şablon:Tarihte bugün/22 Ekim
uk:Вікіпедія:Проект:Цей день в історії/22 жовтня
zh-yue:Wikipedia:當年今日/10月22號
zh:Wikipedia:历史上的今天/10月22日
</noinclude>

OPK

Oslo padleklubb

Indus-kulturen

Induskulturen

Helleristninger

Helleristning

Fotball (ball)

Fil:Soccerball.svg
Fil:Football on ground.jpg]]
Fil:Gaelic football ball.jpg]]
En fotball er en ball som brukes i flere forskjellige sporter, som fotball, amerikansk fotball og gælisk fotball.

Fotball


En vanlig fotball består som regel av 12 Pentagon og 20 Heksagon lærstykker som er sydd sammen rund en indre pose av gummi, kalt lunge. Denne fylles gjennom en ventil med luft for å gi ballen ønsket form. Fotballen finnes i forskjellige størrelser. Vi skiller mellom 3-er, 4-er og 5-er fotballer. I tillegg har vi trikseballer som er veldig små og som bruker først og fremst til teknisk trening.
Mønster og dekor på fotballen varierer fra produsent til produsent og merke til merke. Det er vanlig at det lages en ball til hvert store mesterskap.
Kategori:Fotballregler
Kategori:Sportsutstyr
ar:كرة القدم
be:Футбольны мяч
be-x-old:Футбольны мяч
bar:Wuchtl
de:Fußball (Sportgerät)
et:Jalgpall (spordivahend)
en:Football (ball)
es:Balones de la Copa Mundial de Fútbol
eo:Piedpilko
fa:توپ فوتبال
fr:Ballon de football
ko:축구공
hr:Nogometna lopta
it:Pallone da calcio
kn:ಫುಟ್‌ಬಾಲ್ (ಚೆಂಡು)
lv:Futbolbumba
hu:Futball-labda
nl:Voetbal (voorwerp)
ja:サッカーボール
uz:Futbol toʻpi
pl:Piłka (piłka nożna)
pt:Bola de futebol
ro:Minge de fotbal
ru:Футбольный мяч
sr:Фудбалска лопта
sh:Nogometna lopta
sv:Fotboll (boll)
uk:Футбольний м'яч
zh:足球 (球)

Karl VIII (Frankrike)

Karl VIII av Frankrike

Karl XII

Karl XII av Sverige

Mal:Schengen-landene

<noinclude>
}}
Kategori:Organisasjonsmaler
Kategori:Europeiske navigasjonsmaler geografi
</noinclude>

Nim

Nim er et spill for to personer. Teorien om nim er svært viktig i kombinatorisk spillteori, som er en gren av matematikk.
En posisjon i nim består av noen hauger med objekter (for eksempel fyrstikker). Et trekk består av å fjerne en eller flere fyrstikker fra én haug. Man kan gjerne fjerne hele haugen. Den som tar den siste fyrstikken vinner.
En optimal strategi for dette spillet ble funnet av C. L. Bouton ved Harvard University i USA i 1902. Gitt en posisjon, skriver man antall fyrstikker i hver haug i det binære tallsystemet, og legger sammen alle tallene, uten å ta med tall i mente. Hvis resultatet blir null, kan man ikke vinne. Hvis resultatet er forskjellig fra null, kan man vinne ved å flytte til en posisjon med verdi null.
Har man for eksempel tre hauger med henholdsvis tre, fire og fem fyrstikker, blir resultatet slik: 3 011 4 100 5 101 _____ 010
Resultatet blir 010, som er lik 2 i titallssystemet. Det finnes derfor et vinnende trekk, som vil være å redusere haugen med tre fyrstikker til én.

Eksterne lenker


http://www.fromnorway.net/yaylas/div/nim/index.htm Nim-Spill skrevet i Javascript IE7 og FF3 kompatibel
Kategori:Spillteori
cs:Rozšířená forma#NIM
de:Nim-Spiel
en:Nim
es:Nim (juego)
eo:Nim (ludo)
eu:Nim joko
fa:نیم (بازی)
fr:Jeux de Nim
it:Nim
he:נים (משחק)
hu:Nim
nl:Nim (spel)
ja:ニム
pl:Nim
pt:Nim (jogo)
ru:Ним (игра)
scn:Nim (jocu)
simple:Nim
fi:Nim
sv:Nim
th:นิม
zh:尼姆游戏

Petter Solberg


Petter Solberg (født 18. november 1974 i Askim) er en norsk profesjonell Rally fra Spydeberg i Østfold. Han kjørte for Subaru World Rally Team (SWRT), til og med sesongen 2008. I 2002 endte Solberg på annenplass i rally-VM (WRC, World Rally Championship), og året etter (2003) gikk han helt til topps og ble tidenes første norske verdensmester i rally.
Solberg ble norgesmester i rallycross og bakkeløp i 1995 og 1996, og han ble norgesmester i rally i 1998. Samme år undertegnet han kontrakt med VM-teamet til Ford, og i 2000 byttet han fra M-Sport Ford til Subaru (SWRT). Petter Solberg har vunnet 13 VM-runder i karrieren (se under).
I 2004 og 2005 endte Solberg på annenplass bak verdensmester Sebastien Loeb. 2006 ble en vanskelig sesong med mye teknisk trøbbel.
Høsten 2004 ble biografien ''Petter Solberg – 110%'' lansert. Boken er ført i pennen av journalist og forfatter Geir Svardal og er også gitt ut i engelsk versjon og japansk.
Petter ble også i 2004 kåret til "The outstanding young person" av Junior Chamber International.
Solberg er tidenes best betalte norske idrettsutøver med en antatt årslønn på mellom 50 og 60 millioner kroner for sesongen 2007. Han er bosatt i Monaco sammen med sin svenske kone Pernilla (datter av Per-Inge Walfridsson, europamester i rallycross 1980), som selv var en dyktig rallyfører på 1990-tallet. Sammen har de en sønn. Petter Solberg er yngre bror av rallyfører Henning Solberg.
Foran 2009 sesongen valgte Subaru å trekke seg fra WRC-mesterskapet og Solberg stod uten team. Solberg klarte å samle nok sponsorstøtte til å starte sitt eget privat-team, med blant annet Johs Lunde Gruppen og Shell på sponsorlisten. Teamet har stilt til start i de første løpene i en eldre Citroën Xsara WRC, men etter Rally Finland hoppet han over Rally Australia for å få tak i en ny rallybil. Det endte med at han byttet han til en Citroen C4, som han imponerte stort med i Rally Spania.
Under rallyet ble han intervjuet, og spurt om han hadde noe å si til de som hadde tvilt på føreren Petter Solberg. Up yours", var svaret.
Kartleser for Petter Solberg var fra 1999 til 2010 waliseren Philip Mills. Briten Chris Patterson har vært Petters kartleser siden 29. juni 2010.<ref></ref><ref></ref>

Resultater


Solberg har 13 rundeseire i rally-VM. Her følger en oversikt:
Solberg har en sammenlagtseier i VM i rally siden starten i år 2000. Tabellen under viser totalplasseringene år for år:
<br style="clear:both;">
</center>

Referanser

Eksterne lenker


http://www.pettersolberg.com/ Offisiell hjemmeside
Kategori:Norske rallyførere
Kategori:WRC-førere
Kategori:Verdensmestere i rally
Kategori:Norgesmestere i rallycross
Kategori:Norgesmestere i bakkeløp
Kategori:Norgesmestere i rally
Kategori:Personer fra Spydeberg kommune
Kategori:Fødsler i 1974
bg:Петер Солберг
ca:Petter Solberg
de:Petter Solberg
et:Petter Solberg
el:Πέτερ Σόλμπεργκ
en:Petter Solberg
es:Petter Solberg
fr:Petter Solberg
ko:페테르 솔베르그
hr:Petter Solberg
id:Petter Solberg
it:Petter Solberg
lv:Peters Sūlbergs
lt:Petter Solberg
hu:Petter Solberg
nl:Petter Solberg
ja:ペター・ソルベルグ
nn:Petter Solberg
pl:Petter Solberg
pt:Petter Solberg
ru:Сольберг, Петтер
sk:Petter Solberg
fi:Petter Solberg
sv:Petter Solberg
uk:Петер Сольберґ

Fil:Hex11.png

Et 11x11 hex-brett

Hex

Fil:Hex zig-zag.jpg
:''Hex kan også referere til sekstentallsystemet eller bruken av dette.''
Hex er et brettspill for to personer hvor målet er å lage en forbindelse mellom to motstående sider av brettet med sine egne brikker. Hex ble oppfunnet av Piet Hein i 1942. Han publiserte det under navnet Polygon, og skrev en artikkelserie om spillet i den danske avisa Politiken i romjula 1942.
Uavhengig av Piet Hein ble spillet også oppfunnet av John Forbes Nash i 1948 som på den tiden var student ved Princeton University i USA. Der ble spillet normalt kalt Nash.
Fil:hex11.png
Brettet består av sekskanter som er plassert i en rombe som på figuren. Spillerne har brikker med forskjellige farger. Her antar vi at brikkene er røde og blå. Et trekk består i å plassere en av sine brikker i en sekskant på brettet. Spillerne har et ubegrenset antall brikker, og etter at en brikke er spilt, blir den aldri flyttet på senere i spillet.
Hvis spilleren med de røde brikkene klarer å lage en kjede av sammenhengende brikker mellom de to røde kantene av brettet, vinner han. Tilsvarende vinner spilleren med de blå brikkene, hvis han kan forbinde de to blå kantene med sine brikker.
Det er lett å se at det er umulig at begge spillerne klarer å lage en forbindelse. Det er faktisk også umulig å fylle hele brettet med røde og blå brikker uten at en av spillerne har laget en kjede, noe som ble først bevist av John Nash. Hex kan derfor ikke ende med uavgjort; det vil alltid være en vinner.
Å ha det første trekket er en stor fordel i Hex. Derfor spilles det normalt med en ekstra regel i åpningen: Etter at en av spillerne gjør det første trekket, kan den andre spilleren bestemme hvem som skal spille med hvilken farge. Den første spilleren bør derfor gjøre et trekk som ikke gir noen stor fordel til noen av spillerne, for eksempel i nærheten av et hjørne.
Størrelsen på brettet varierer, og det finnes ingen standardstørrelse. Piet Hein brukte et 11×11-brett, men mange sterke spillere i dag synes at et slikt brett blir for lite, og foretrekker større brett.
Kategori:Brettspill
ca:Hex (joc)
da:Hex (brætspil)
de:Hex (Spiel)
en:Hex (board game)
es:Hex (juego)
eu:Hex
fr:Hex
ko:Hex
id:Hex
it:Hex (gioco)
he:הקס (משחק)
nl:Hex (bordspel)
ja:ヘックス (ボードゲーム)
pl:Hex (gra planszowa)
pt:Hex (jogo)
ru:Гекс
sk:Hex (hra)
sv:Hex (spel)
th:เฮกซ์
uk:Гекс (гра)
zh:六貫棋