Marius Hansen


:''Denne artikkelen er om plateprodusenten. For artikkelen om den danske turneren se Aage Marius Hansen.''
Marius Hansen (født 2. november 1974 i Oslo) er en norsk musikkprodusent, musiker og lyddesigner.
Hansen har produsert en rekke låter som har ligget på VG-lista Topp 20, blant annet for Infinity og Shortcut. Han går også under pseudonymer som Ari, X-Man og Dr. Rhythm.
I utlandet har nok Hansen hatt størst suksess med låter på samleplater som ''Cafe Del Mar'' og plateselskapene Hed Kandi og Ministry Of Sound, i tillegg til topp ti-plasseringer på hitlistene i både Belgia og Japan. Han har også produsert og gjort remixer for multinasjonale selskaper som EMI, Sony BMG Music Entertainment og Universal Music Group.
Som ene halvdel av prosjektet Ari Thunda opptrådte Hansen i 1997 på releasekonserten for Prodigys ''The Fat of the Land''. Samme år og året etter entret duoen hovedscenen på Hyperstate både i Oslo Spektrum og København. I 1998 ga de ut albumet ''Licenced To Dance'' med tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg. Låta «Trip Berg» nådde en åttende plass på ''DJ Magazine''s Big Beat Chart, mens «Grim Berg» hadde høy rotasjon på MTV i programmer som Party Zone og Nordic Top 5.
Marius Hansen er nesten blind og innehaver av selskapet Blindfolded Productions. Han har komponert musikk til et hundretalls vignetter, jingler og reklame for både TV og radio, blant annet Radioresepsjonen, Sportsrevyen, Dagsnytt, Nasjonal minnekonsert 22.7.12, de olympiske leker og diverse VM-sendinger, i tillegg til lyd for selskaper som Sandrew Metronome, Ventelo og Norges Fotballforbund. Tidligere har han jobbet i NRJ med jingler og annen lydinnpakning for stasjonene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, men jobber for tiden i NRK med lyddesign og etterarbeid på TV-trailere og produksjon av radiotrailere. I 2010 vant Hansen både gull og sølv i prestisjetunge New York Festivals International Radio Programming and Promotion Awards.

Utmerkelser


Gull i ''Best Program/Series Promotion'' og sølv i ''Best Editing'', New York Festivals International Radio Programming and Promotion Awards, 2010
Gull i ''Årets promo'', Prix Radio, 2008, 2010 og 2011
Finalist i ''Best Program/Series Promotion'', ''Best News Promotion'' og ''Best Editing'', New York Festivals International Radio Programming and Promotion Awards, 2011 og 2012
Finalist i Prix Radio, 2006, 2007 og 2009
Vinner av ''Beste promo'', RadioAssistant.com ''Hall of Fame''
Vinner av NM i Rock som trommeslager i bandet Safe N' Sound, 1992

Referanser


Kategori:Norske plateprodusenter
Kategori:Norske popmusikere
Kategori:Norske komponister
Kategori:Lydteknikk
Kategori:Fødsler i 1974

Cissy Houston


Emily «Cissy» Drinkard Houston (født 30. september 1933 i Newark (New Jersey) i New Jersey) er en USA Grammy Award belønnet soul og gospel sanger. Hun var, i starten av sin karriere, svært ettertraktet som korist, og koret for artister som Elvis Presley, Mahalia Jackson og Aretha Franklin. Hun underskrev sin første platekontrakt som solist i 1969, og har jobbet som dette siden. Hun er også kjent som moren til den nå avdøde sangerinnen Whitney Houston, og tante til Dionne Warwick og den nå avdøde Dee Dee Warwick.
Cissy utga i 1970 sitt første album, ''Presenting Cissy Houston'' hvor hun sang sanger av Dusty Springfield og Burt Bacharach. Hun fortsatte gjennom 1970-tallet med innspillinger av flere singler som senere ble hiter med andre artister, i tilfelle med sangen «''Midnight Train To Georgia''» som senere ble en hit for Gladys Knight & The Pips. Houston skrev i 1977 under en ny platekontrakt med selskapet Private Stock, hvor hun endte opp med og gi ut tre album med hjelp av produsenten . Houston hadde på dette tidspunktet gått vekk fra røttene sine innen gospel og soul, og flyttet seg over til den nye populære sjangeren disco.
Cissy scorte sin første og store discohit med låta «''Think It Over''» som nådde 32. plass på Billboards R&B-liste i USA. Senere i 1979 representerte hun USA i World Popular Song Festival i Tokyo med disco-låten, «''You're the Fire''» med datteren Whitney som en av koristene. Houston endte opp på andreplass, og sikret seg en «Most Outstanding Performance Award». Sangen var hentet fra hennes 1980-album «''Step Aside for a Lady''». Houston spilte senere inn låten «''I Know Him So Well''» fra musikalen «Chess» med datteren Whitney Houston i 1989, og låten ble sluppet som singel i flere europeiske land og Australia.
Houston jobbet etter dette videre som korist, og som solist med opptredener på populære klubber i New York-området, og vendte i begynnelsen av 1990-årene tilbake til gospelrøttene sine, med stor suksess. I 1996 mottok Houston en grammy for «beste gospel album» for sitt album ''Face to Face''. Hun vant prisen igjen i 1998 for albumet ''He Leadeth Me''. Hun bidro også med sang på soundtracket til datteren Whitney Houstons film The Preacher's Wife i 1996. I 2006 spilte Houston inn låten «Family First» med Whitney Houston og niesen Dionne Warwick for filmen ''Daddy's Little Girls''

Eksterne lenker


}}
http://www.visionaryproject.org/houstoncissy Cissy Houston's oral history video excerpts hos The National Visionary Leadership Project
http://www.rareelvispresley.com
Kategori:Sangere fra USA
Kategori:Personer fra Newark
Kategori:Fødsler i 1933
de:Cissy Houston
en:Cissy Houston
es:Cissy Houston
fa:سیسی هیوستون
io:Cissy Houston
it:Cissy Houston
nl:Cissy Houston
pl:Cissy Houston
pt:Cissy Houston
sv:Cissy Houston

Kasper Oluf Sund

#OMDIRIGERING Kasper Sund

Yorckstraße stasjon

#redirect Berlin Yorckstraße stasjon

Neukölln stasjon

#redirect Berlin-Neukölln stasjon

Rathaus Spandau stasjon

#redirect Spandau stasjon

Fat Arbuckle

Roscoe Arbuckle

City Lights

Byens lys

Camberwell (andre betydninger)

Camberwell er et distrikt i London i Storbritannia.
Det kan også være:
Camberwell (New South Wales) i Australia
Camberwell (Victoria) i Australia
de:Camberwell (Begriffsklärung)
en:Camberwell (disambiguation)

Burwood

Burwood kan vise til følgende steder:
Burwood (Shropshire), et sted i Storbritannia
Burwood (Victoria), en forstad til Melbourne i Australia
Burwood stasjon (Melbourne), en jernbanestasjon i Burwood utenfor Melbourne
Burwood (New South Wales), en forstad til Sydney i Australia
Burwood stasjon (Sydney), en jernbanestasjon i Burwood utenfor Sydney
Burwood (New Zealand), en forstad til Christchurch på New Zealand.
Burwood Park, et område i nord-Surrey i Storbritannia
de:Burwood
en:Burwood

Frem fra Glemselen kap. 5


''Frem fra Glemselen kap. 5'' er den femte platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Den er også den mest påkostede LP-platen i serien ''Frem fra Glemselen''. Platen kom ut i august 1977, og var samme dag forhåndsbestilt i 50 000 eksemplarer. Den lå 14 uker på VG-lista, med femte plass som høyeste rangering. På grunn av den store interessen for skillingsviser laget NRK med Dagfinn Grønoset i spissen, TV-programmet «Viser på vandring», på bakgrunn av de fem utkomne platene. på den femte ''Frem fra Glemselen''-platen, synger Engebretsen og Borglund, de kjente skillingsvisene «Barndomshjemmet» og «Sigøynerpiken». Platen har idag solgt godt over 100 000 eksemplarer.

Sporliste


#«Barndomshjemmet» (P.Wurck/Magnus Brostrup Landstad), sunget av Helge Borglund
#«Den grønne lunden» (Ukjent), sunget av Rita Engebretsen
#«Fangens sang» (Ukjent), sunget av Helge Borglund
#«Min skjebne» (Ukjent), sunget av Rita Engebretsen
#«Ingen bok er meg så kjær» (C.D.Tillmann/M.B.Williams-Anders Hovden), sunget av Helge Borglund
#«Sjøgutten» (Ukjent), sunget av Rita Engebretsen
#«Fingal» (Ukjent), sunget av Helge Borglund
#«Sigøynerpiken» (Ukjent), sunget av Rita Engebretsen
#«Lite å leve for» (Ukjent), sunget av Helge Borglund
#«Den gamle konen» (Ukjent), sunget av Rita Engebretsen
#«Jeg kom i går fra langfart» (Ukjent), sunget av Helge Borglund

Andre medvirkende


Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Produsent: Ola Johansen
Teknikere: Svein Engebretsen, Asbjørn Krogtoft, Bjørn Kruse
Studio: Talent Studio, Oslo
Foto: Arve Ringen
Arr. og orkesterledelse: Bjørn Kruse
Trykk & layout: Euro Trykk A/S
Bass: Bjørn Jacobsen (bassist), Bjørn Kruse
Trommer: Thor Andreassen, Svein Christiansen
Gitar: Nipe Nyrén, Bjørn Kruse, Jan Erik Kongshaug, Asbjørn Krogtoft
Klaviaturinstrumenter: Henryk Lysiak
Trekkspill: Anders Grøthe
Munnspill: Sigmund Groven
Horn: Odd Uleberg, Terje Odne
Fløyte: Ellen Bjørneby, Sissel Dørum
Obo: Steinar Hannevold
Fiolin: Kai Angel Næsteby, Sonja Wold, Bernt Wiedswang, Kåre Fuglesang, Noralf Glein, Zygmunt Sprus, Frode Hoff, Arild Solum, Signy Hauge Larsen
Bratsj: Arne Sletsjøe (1916), Oddvar Mordal
Cello: Geir Larsen
Kor: Anita Skorgan, Anne Karine Strøm, Asbjørn Krogtoft, Bjørn Kruse
Solofiolin på «Sigøynerpiken»: Kai Angel Næsteby

Utgivelser


1977 LP/MC Talent Produksjon TLS 3022
1988 MC PolyGram Records Polydor 837 012
2000 CD Nidelven Grammofon/ Universal NCD 0004
Kategori:Frem fra Glemselen-album
Kategori:Musikkalbum fra 1977

Kategori:Digitale medier

Kategori:Medier
Kategori:Informasjonsteknologi

Barndomshjemmet

«Barndomshjemmet» ble skrevet av Magnus Brostrup Landstad på begynnelsen av 1900-tallet. Han kalte den originalt for «Fjorden der hjemme». Brostrup Landstad var sønnesønn til den kjente Magnus Brostrup Landstad, og var født i Skjeberg i 1876 og døde i 1956. Han skrev en rekke sanger, dikt og prologer. Han var spesielt kjent for soldathistorier, og i 1925 var det han som skrev prologen til det store hundreårsjubileumet for den norske Utvandring til Amerika til USA. Av diktsamlinger kan nevnes «Proletarens sange», «Med skogen omkring meg» og «I sult og sol». Ved siden av visa «Barndomshjemmet», er Landstad særlig kjent for sangene «Jeg elsker ditt smil og din latter» og «Var det en drøm». «Barndomshjemmet» er godt kjent i Sverige også, og er innspilt på en rekke plater med såvel norske som svenske artister, og er i dag en klassiker. Melodien er av amerikaneren Paul Dresser og het «On the Banks of the Wabash, Far Away». Visa er innspilt på platen ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Helge Borglund og på ''Frem fra Glemselen kap.20'' med Anne Nørdsti.

Kilde


''Viser på vandring'', av Per Johan Skjærstad, Aschehough 1978
Kategori:Skillingsviser

Den grønne lunden

«Den grønne lunden» er en meget gammel skillingsvise, skrevet på begynnelsen av 1700-tallet. Den skal ha sitt opphav fra Trysil, og i enkelte trykk blir jenta kalt for Karina forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunnsstoff på platen hvor visa er innspilt: ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Rita Engebretsen.

Teksten


#Jeg gikk meg ut i den grønne lunden det var så herlig den sommerstunden,<br />småfugler kvitrede og blomster duftede, det var så herlig en sommerkveld.
#Og mens jeg gikk der omkring og vandret da møtte meg og en vakker flamme,<br />med øyne brune med lokker sorte, med røde kinner, ja hun var skjønn.
#Jeg hilste så på den vakre terne: God aften går du så sent alene,<br />og tilgi meg om jeg deg spørger om du vil følge meg i skogen grønn.
#Å ja, min herre det kan jeg gjerne, jeg er så bange for å gå alene,<br />og nå jeg venter han min hjertens kjære at han skal være hos meg i kveld.
#Og mens vi gikk der igjennom lunden da hørtes det og i samme stunden,<br />et skudd fra skogen og den skjønne terne hun segnet død ved min side om.
#En kule satte han seg for brystet og døde så i det han styrtet,<br />og døden fant han i den samme stunden i den grønne lunden hos sin hjertens kjær.
#Ja, sådan går det til her i livet man spiller på det som man har givet,<br />men vokt da deg du min lille venn at du ikke gir samme ja igjen.
Kategori:Skillingsviser

Christoph Wolff

Christoph Wolff (født 24. mai 1940 i Solingen) er en tysk Musikkvitenskap.
Han er direktør ved Bach-Archivet i Leipzig, underviser ved Harvard University i Cambridge (Massachusetts), Massachusetts og innehar et æresprofessorat ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg.
Wolff er særlig kjent for sine verk om Johann Sebastian Bachs liv og musikk. Han gjenoppdaget enkelte av Bachs verker (framfor alt Neumeister-koralene) som har vært helt ukjente eller regnet som tapt, og bidro i stor grad til at Sing-Akademie zu Berlins arkiver som forsvant på slutten av den andre verdenskrig ble gjenfunnet i Kiev i 1999, og at de i 2001 ble levert tilbake til Berlin.

Publikasjoner


Wolff, Christoph: ''Mozarts Requiem. Geschichte, Musik, Dokumente. Mit Studienpartitur.'' Bärenreiter, Kassel 1991, 4. korr. opplag 2003, ISBN 3-7618-1242-6.

Eksterne lenker


http://www.music.fas.harvard.edu/faculty/wolff.html Harvards hjemmeside
http://athome.harvard.edu/dh/wolff.html Harvard at Home: Online-forelesninger av Christoph Wolff
http://www.music.indiana.edu/som/organ/neumeisterchorales.htm Katalog over Neumeistersamlingen
http://www.cosmopolis.ch/cosmo15/bach.htm Anmeldelser av Christoph Wolffs Bach-biografier
Kategori:Tyske musikkforskere
Kategori:Personer fra Solingen
Kategori:Fødsler i 1940
bg:Кристоф Волф
de:Christoph Wolff
en:Christoph Wolff
eo:Christoph Wolff
he:כריסטוף וולף
nl:Christoph Wolff

Fangens sang

«Fangens sang» er en skillingsvise skrevet i 1890. Den var veldig populær på 1920-tallet blant gatemusikanter. Den har en noe «utradisjonell» melodi til å være skillingsvise, forteller Per Johan Skjærstad på platen hvor visa er innspilt på ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Helge Borglund.

Teksten


#Alt er stille dagens dis forsvinner,<br />himmelns stjerner funkler i det blå,<br />kun en enslig månestråle finner<br />veien inn til fangens celle kald og grå.<br />På den stenhårde benk vender seg en søvnløs mann,<br />i sin feberfantasi hvisker han.<br />''REF: Er det for sent for meg å dra tilbake,<br />til det som en gang var mitt barndomshjem,<br />et liv i frihet må jeg nå forsake,<br />og barndomsminner om mor dukker frem.''
#Men når en gang straffen min er omme<br />vil jeg gjerne bli en ærlig mann,<br />og til barndomshjemmet vil jeg komme<br />og da får jeg glemme fortiden om jeg kan.<br />Jeg vet godt kjære mor at du tilgir meg alt,<br />vil de andre si det samme om det gjaldt.
Kategori:Skillingsviser

Min skjebne

«Min skjebne» er en skillingsvise fra Østlandet, skrevet rundt 1850. Visa er spilt inn på platen ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Rita Engebretsen.

Kilde


Platen «Frem fra glemselen kap.5», bakgrunnstoff av Per Johan Skjærstad, Talent 1977
Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982

Teksten


#Det var en aften jeg ensom satt og vinden rusket i bjørk og kratt<br />så mange minner da dukker frem i tanken ser jeg mitt barndomshjem,<br />så mangen tåre da dukker frem i tanken ser jeg mitt barndomshjem.
#Jeg minnes hvordan som barn en gang jeg lekte sorgløs ved blåe vann<br />:/:jeg ser i tanken hvert blomsterbedd som jeg så mangen gang har satt meg ved:/:
#Men akk den tiden den hurtig svandt og livets alvor for meg opprandt<br />:/:Hård var min skjebne min dom var hård, hårdt ble jeg prøvet enskjønt så ung :/:
#Nå på min dødsseng jeg slumrer inn med lukket øye og bleket kinn,<br />:/: da håper jeg at jeg tilgitt er av eder alle og ham i sær:/:
#Jeg ble bedragen utav en venn men sorgen rammer ham nok igjen,<br />:/:hårdt har jeg sørget nu vil jeg dø, for her i verden finns bare nød:/:
#Når løvet visner og faller av jeg legges skal i den kolde grav.<br />:/:Da håper jeg på en evig fred, og ømt jeg hvisker farvel farvel:/:

Flere viser med samme tittel


Også Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres, skrev i sin tid et skillingstrykk med tittelen «Min skjebne». Hun er mest kjent for sine skillingsviser «Farvel, min venn» og «I Aurdal i Valdres». Marie ble kalt på folkemunne for Valdresmaria. Denne teksten skal synges til melodien «Aftenstjernen».

Teksten


#Syk jeg er og helt alene utestengt fra arbeidsgledens ro,<br />ingenting jeg evner nu å tjene knekket er mitt håp, min arbeidsro.
#En gang var jeg frisk og kjekk som andre dro til sjøs og gjorde der min plikt,<br />men nå trett og syk jeg må vandre og min skjebne fallby i et dikt.
#Smilende og glad når unge krefter til sitt arbeid møter der en venn.<br />Kunne jeg så løp jeg gjerne etter men dessverre jeg må stå igjen.
#En gang møtte jeg den samme verden å jeg minnes mange gode år,<br />men jeg helseløs kom hjem fra ferden slik det er når skjebnens nevee slår.
#Det hjelper ei med sorg og klage jeg må se det hele som det er,<br />møter disse unge triste dage trøsteløs mot fremtiden jeg ser.
#Derfor er jeg glad når jeg finner i blant dere den gode gamle ånd,<br />den som nå, når dagen stille rinner rekker meg en ærlig hjelpsom hånd.
Kategori:Skillingsviser

Ingen bok er meg så kjær

«Ingen bok er meg så kjær» er opprinnelig en engelsk vise, skrevet i 1877 av M. B. Williams, med melodi av C. D. Tillmann. I Norge ble sangen kjent i 1926, med norsk tekst av Anders Hovden, men det skal også ha funnes en oversettelse på begynnelsen av 1900-tallet. Den er spilt inn på en rekke plater, blant annet ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Helge Borglund.
En innspilling med Lapp-Lisa var i mange år gjenganger i Ønskekonserten i NRK.

Teksten


#Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er,<br />hennes tårer, hennes merker går ei ut.<br />Den er slitt og gammel nu, men jeg kommer godt i hu,<br />da hun tok meg på sitt fang og ba til Gud.<br />''REF: Gamle bok, kjære bok, du meg minner om det dyrebare blod.<br />Mere kjær fra år til år du meg bliver når jeg går, på den trange vei som opp til himmelen når''.
#Som en sikker støttestav i min moders hånd den var,<br />og et våpen da hun troskampen stred.<br />Om en tårevætt og slitt den er stor i minnet mitt,<br />den forteller om min frelsers blod og sved.
#Disse løfter, disse ord i den gamle, gamle bok,<br />har forjaget angstens tunge skyer bort.<br />De har holdt i prøvens stund, de har holdt i dødens blund,<br />de vil holde når jeg står for himmelens port.
#Å, hvor godt jeg minnes mor hun ga livets sterke ord<br />ba meg leve som en Josef for min Gud.<br />Det er mos på hennes grav men den bibel hun meg ga<br />er en lykke når mitt eget lys går ut.
Kategori:Salmer

Sjøgutten

«Sjøgutten» eller «Det var så rask en sjøgutt» som skillingsvisen også kalles, ble skrevet i 1877, og kommer fra Mosse-traktene. Den finnes i kortere og lengre versjoner. Alf Prøysen samlet den også inn til visespalten sin i bladet «Magasinet for alle», årgang 1954-1955. Visa er innspilt på platen ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Rita Engebretsen.

Kilde


''Viser på vandring'', av Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978
«De gamle visene med Alf Prøysen», Forlaget For alle 1972

Teksten


#Det var så rask en sjøgutt med friskt og freidig mot,<br />hans lyse lokker flagret der han på dekket sto,<br />han tenkte mest på hjemmet og på den venn han har,<br />og titt han så på ringen sin som han på høyre bar.
#At jenta hadde sveket det visste ikke han,<br />som stadig hadde seilet om fra land til fremmed land,<br />men da han leste brevet i det hun sier så:<br />Utvelg deg nå en annen venn meg kan du ikke få.
#Men da han leste brevet han ble som døden blek,<br />å Maria, å Maria, var det da blott din lek.<br />Er du som skum på bølgen da vil jeg ingen tro,<br />da har du helt forstyrret mitt hjertes fred og ro.
#De atter satte kursen og seilede mot hjem,<br />og reisen den gikk lykkelig alt til han nådde frem,<br />men da han kom på kysten da kunne han ei mer,<br />på stranden sto den yngling Maria har så kjær.
#Han satte seg på dekket i tankens grubleri,<br />den raske sjøgutt sukket: Min lykke er forbi,<br />skal jeg den byrde bære, å nei den blir for tung,<br />jeg må nok søke døden enskjønt jeg er så ung.
#Den stolte sjøgutt speglet seg i det klare vann,<br />skal jeg da aldri mere få se mitt fødeland.<br />Han kastet seg i dypet mens havet hvirvlet rundt,<br />og bølgen sakte hvisket: Hans liv var kort men tungt.
#Da Maria fikk vite at sjøgutten var død,<br />hun bleknede om kinnen skjønt før hun var så rød.<br />Hun angrede sin falskhet men akk det var for sent,<br />Maria hun ble sinnssyk, det hadde hun fortjent.
#I lyse sommernetter får Maria ingen fred,<br />hun seiler rundt med båten omkring fra sted til sted.<br />Hun sukker og hun gråter, hun roper ømt hans navn,<br />men akk han svarer aldri, han bor i Dødens land.
#Så mange smukke piker som her i verden er,<br />som ingen riktig elsker men holder litt av hver,<br />ja endog ut i Norden så mangen pike bor<br />som gjerne gir sitt løfte men ikke holder ord.
Kategori:Skillingsviser

Sønderborg slott

Fil:Sønderborg_Slot.jpg
Sønderborg slott er et bygningsanlegg som ligger i Sønderborg i Sønderjylland i Danmark. Slottet ble grunnlagt av Valdemar I av Danmark rundt 1160som ledd i det danske rikes forsvar mot Venderes herjinger. På 1300-tallet- og 1400-tallet ble forsvarsanlegget bygget ut til en sterk middelalderborg og den var skiftevis i de danske kongenes og de slesvigske hertugenes besittelse.
I pinsen 1340 ble junker Valdemar, den senere Valdemar Atterdag, gift på slottet med hertug Valdemar av Sønderjyllands søster prinsesse Helvig av Slesvig. Dette var et viktig ledd i hans utnevnelse til konge senere samme år.
Sønderborg slott var et av landets sterkeste borger og ble derfor valgt til fengsel for den avsatte danske kongen Christian II av Danmark, Norge og Sverige i 17 år mellom 1532 og 1549. Senere ble borgen bygget om til slott med Sønderborg slottskapell, en luthersk fyrstekirke i renessansestil og den første i Norden.
Dorothea av Sachsen-Lauenburg, enken etter Christian III av Danmark og Norge, overtok byen og slottet som en del av sitt enkegods i 1559. Etter hennes død overtok Hans den yngre av Sønderborg 1571 Sønderborg.
Fra begynnelsen av 1600-tallet var Sønderborg slott under den danske krone og i 1764 ble det overdratt til hertugene av Augustenborg. Etter lange perioder med forfall og kriger ble slottet bygget om i barokkstil i perioden 1718-22. Denne ombyggingen ble iverksatt etter initiativ av Frederik IV av Danmark og Norge.
Under Napoleonskrigene og de to slesvigske krigene i 1848 og 1850, Første slesvigske krig og 1864-krigen (Andre slesvigske krig), var slottet lasarett.
Etter det danske nederlaget i 1864 ble Hertugdømmet Slesvig innlemmet i Preussen og Sønderborg slott ble benyttet som prøyssisk infanterikaserne fra 1867.

Museum og nyere restaurering


Etter Folkeavstemmingen om Slesvig overtok den danske stat slottet, som kom til å inneholde museum for den sønderjyske historie. Museet var åpnet noen år tidligere, i 1908.Slottet har lokalhistoriske samlinger fra middelalderen til i dag med hovedvekt på de slesvigske krigene 1848-1850 og 1864. I tillegg viser museet utstillinger om sjøfart, tekstil, håndverk og har en mindre kunstsamling med verker av fremtredende sønderjyske malere gjennom tidene.
Slottsanlegget gjennomgikk en omfattende restaurering i 1964-1973 og utseendet ble tilbakeført til slik det hadde vært i 1726.

Referanser

Eksterne lenker


http://www.museum-sonderjylland.dk/SIDERNE/Museerne/Sonderborg-SLot/01-Velkommen.html Sønderborg slott
Kategori:Slott i Danmark
da:Sønderborg Slot
de:Schloss Sonderburg
en:Sønderborg Castle
ru:Сённерборг (замок)