Haringey


Haringey er en bydel i den nordlige delen av det ytre London. Den ble opprettet i 1965 ved at kretsene Horney, Wood Green og Tottenham i Middlesex ble slått sammen.

Steder i Haringey


Bounds Green
Crouch End
Finsbury Park
Harringay
Highgate
Hornsey
Manor House, London
Muswell Hill
Noel Park
Seven Sisters, London
South Tottenham
Stroud Green
Tottenham
Tottenham Green
Tottenham Hale
Turnpike Lane
Wood Green

Parker


Alexandra Park
Kategori:Haringey
ca:Haringey
cs:Haringey (londýnský obvod)
cy:Haringey (Bwrdeistref Llundain)
da:Haringey
de:London Borough of Haringey
en:London Borough of Haringey
es:Haringey
eu:Haringey
fr:District londonien de Haringey
ga:Buirg Londan Haringey
hy:Հարինգի (Լոնդոնի շրջան)
hi:हैरिंगे बरो
is:Haringey (borgarhluti)
it:Haringey
he:הארינגיי (רובע)
la:Haringey (Londinium)
hu:Haringey kerület
nl:Haringey
ja:ハーリンゲイ・ロンドン特別区
nn:London Borough of Haringey
pl:London Borough of Haringey
ro:Haringey (burg)
simple:London Borough of Haringey
sv:London Borough of Haringey
uk:Герінгей (боро)
vi:Khu Haringey của Luân Đôn
yi:לאנדאנער בארא פון הארינגיי
zh:哈林蓋區

Haringey (distrikt)

Haringey

Fana kirke


Fana kirke er en langkirke fra 1153 i Fana bydel i Bergen kommune (Hordaland) kommune i Hordaland fylke.
Norske middelalderkirker i stein er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Kirken er prostikirke i Fana prosti. Kirken blir nå restaurert både innvendig og utvendig, og det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008. Blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.
Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk.
Kirken og landskapet rundt er Bergen kommunes tusenårssted.

Sagnet om det hellige sølvkorset


Ifølge et gammelt sagn skal to brødre, den ene av dem blind, ha fisket opp et sølvkors utenfor Korsneset i Korsfjorden (Hordaland) i Fana. Den blinde skal ha blitt leget etter å ha rørt ved korset.
Fil:Fanachurch.JPG
Så skal de ha brakt korset til kirken, hvor det skal ha leget syke som rørte ved det. De syke skal ha kastet fra seg krykkene på et sted ved kirken som også i dag heter Krykkjehaugen. Det fortelles at presten Peder Simenssen i 1546 skal ha brent seks hestelass med krykker og staver fra dette stedet. Fana kirke var i middelalderen en pilegrimskirke. Etter reformasjonen skal korset ha blitt fjernet av Tord Roed, lensherren på Bergenhus, men båten som førte det skal ha sunket. I vernebrevet fra pave Gregor IX er kirken omtalt som Det hellige kors' kirke.

Eksterne lenker


http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=3&sql=SELECT+kl%5Fartikkel%2Eid%2C+kl%5Fkl%5Fartikkel%2Emal%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer%2C+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Ekulturminneaar%2C+kl%5Ftxt%2Eoverskrift2%2C+kl%5Fgeoref%2Ekommune%2C+kl%5Fgeoref%2Eid+as+georef%5Fid%2C+kl%5Fgeoref%2Ebredde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Elengde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Efylke++FROM+kl%5Fartikkel%2C+kl%5Ftxt%2C+kl%5Fgeoref+WHERE+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid+like+1+AND+%28kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27KHORDkl%25%27%29+AND+kl%5Fgeoref%2Efylkenr+%3D+1200+AND+%28%28kl%5Ftxt%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29+AND+%28kl%5Fgeoref%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29%29+AND+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF%2DHS%25%27++ORDER+BY+overskrift2++&id=13 Kulturnett Hordaland
http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/Fana/side/fana.htm Fana kirke
http://www.kirkesok.no/kirker/Fana-kirke Fana kirke Kirkesøk
Kategori:Kirker i Bergen
Kategori:Fredete byggverk i Hordaland
Kategori:Kulturminner i Bergen
Kategori:Stenkirker fra middelalderen
Kategori:Tusenårssteder
Kategori:Fana
Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet
en:Fana Church
es:Iglesia de Fana
nn:Fana kyrkje

Nobel-prisen

#redirect Nobelprisen

Felleslista (Selbu)

Felleslista er den felles valglisten for Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Selbu. Ved kommunevalget i 2003 fikk listen 31% av stemmene og ble valgvinnere sammen med Arbeiderpartiet
Ordfører Karin Galaaen som er Sp-medlem er valgt inn på felleslista.
Kategori:Selbu
Kategori:Politikk i Sør-Trøndelag
Kategori:Norsk lokalpolitikk
Kategori:Lokale politiske partier i Norge

Hulda Garborg

Fil:Portrett av Hulda Garborg.jpg
Karen Hulda Garborg (født Bergersen 22. februar 1862, død 1934) var en norsk forfatter og kulturarbeider. Mest kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader. Hun var gift med Arne Garborg.

Biografi


Hulda var fra Stange i Hedmark. Faren drev storgården Såstad, men hadde store Etanol. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og hennes to eldre søstre til Hamar. Etter skilsmissen klarte moren så vidt å livnære seg og Hulda som sydame. Hulda vokste opp atskilt fra søstrene, og fikk også et anspent forhold til sin mor.
Som ung jente flyttet Hulda til Kristiania, der hun ble opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising, blant annet nynorsk. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av brødrene Dobloug, som var radikale for sin tid – nasjonalistiske venstretilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene Norges flagg, uten unionsmerket.
Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890.jpg ca.1890]]Etter 7 år hos Dobloug, ble Hulda gravid med Arne Garborg og måtte gifte seg med ham i 1887, og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i 1892, romanen ''Et frit Forhold''. Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker. I 1910 startet hun ''Det norske spellaget'', som senere ble til Det Norske Teatret, med Hulda som styreformann. Årene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg både inne i teateret og utenfor, knuste ruter, kastet stinkbomber langs benkeradene og startet slagsmål, så ridende politi måtte settes inn. Målsaken var dengang langt mer kontroversiell enn i dag, og Hulda Garborg måtte iblant snike seg ut en sideinngang for å unngå trakassering. I dag står det en byste av henne på teateret. Den er laget av billedhugger Trygve Thorsen.
Hulda Garborg var opptatt av å verne den norsk folkedans, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Dette ble opphavet til mange moderne bunader. Hulda var også kommunepolitiker for Frisinnede Venstre og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: " – akk, var ikke Wergeland en "nasjonal lurblåser", en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer" – men kanskje var det seg selv hun her beskrev. Allsidighet er det som kjennetegner henne – hun var opptatt av bunader og målsak, men reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien "Et myrdet folk", der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet på indianerne, etter å ha besøkt USA i 1914.
Etter at de hadde giftet seg, bosatte Hulda og Arne seg i Kolbotn i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet, også da Arne dro tilbake til Jæren.
Arne og Hulda Garborg fikk én sønn som fikk navnet Arne, også kalt «Tuften».
Hulda Garborg var samfunnsengasjert og interesserte seg mye for det historiske/norønne. På sitt dødsleie fikk hun den første drueklase som ble fremodlet i drivhus på Island som en takk for støtten hun hadde vist i landets kamp for å bli uavhengige fra Danmark.

Arven etter Hulda


I 2012 åpner Nasjonalt Garborgsenter på Bryne. Det skal være en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg og deres tanker og visjoner. Målet er å inspirere til samfunnsengasjement, til å lese og til å skape, og det skal være en sosial møteplass.
Både Tor Obrestad og Arnhild Skre har skrevet biografier om Hulda Garborg. Sistnevnte fekk Brageprisen for boka i 2011.
Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger holder til i Hulda Garborgs hus, og hun har fått vei oppkalt etter seg både i Asker og på Bryne. Hennes hjem, Kolbotn i Tynset og Labråten i Asker, er åpne som museum.

Bibliografi (ufullstendig)


Biografier


Arnhild Skre ''Hulda Garborg nasjonal strateg'' ISBN 978-82-521-7391-8
Tor Obrestad ''http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601074 Hulda ein biografi'' 1. utgave 1992, 2. utg 2001 ISBN 82-05-29165-9

Skjønnlitteratur


''Et frit Forhold'', roman, 1892
''Mødre'', skodespel, 1895
''Liti Kersti'', skodespel, 1903
''Kvinden skabt af manden'', 1904
''Mann av guds naade'', 1908
''Fru Evas dagbog'', 1915
''Grågubben'', 1925
''Hildring'', 1931

Sakprosa


''Heimestell'', 1898
''Fra Kolbotnen og andetsteds'', 1903
''Norsk klædebunad'', 1903, utvidet utgave 1917

Referanser

Eksterne lenker


http://www.aasentunet.no/?previewpage=go%2Ecfm%3Fid%3D4467%26type%3Dtext%26lang%3Dnn%26path%3D0i469i1414i4449 Livsskildring av Anton Aure fra 1916
http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/FREMFRA/Hulda.htm Sammendrag av noen av Hulda Garborgs bøker
Kategori:Norske romanforfattere
Kategori:Norske lyrikere
Kategori:Norske dramatikere
Kategori:Personer fra Stange kommune
Kategori:Fødsler i 1862
Kategori:Dødsfall i 1934
Kategori:Arne Garborg
en:Hulda Garborg
fr:Hulda Garborg
ja:フルダ・ガルボルグ
nn:Hulda Garborg
sv:Hulda Garborg

Sir Alexander Fleming

#redirect Alexander Fleming

Greater London Authority

Greater London Authority (GLA) er den lokale myndigheten som administrerer Stor-London. GLA ble opprettet 3. juli 2000 og består av en valgt borgermester og Londonforsamlingen med 25 medlemmer.
GLA erstatter til en viss grad Rådet for Stor-London (Greater London Council – GLC), som ble avskaffet av statsminister Margaret Thatcher i 1986. GLA ble etablert for å koordinere Londons bydeler, og borgermesterens rolle er å gi London et felles ansikt utad. Borgermesteren legger frem forslag til politikk og myndighetens budsjett, og utnevner ledere til byens transport- og utviklingsetater. Londonforsamlingen fører tilsyn med borgermesterens virksomhet og må godkjenne, og eventuelt endre, budsjettet.
Selv om GLA har mindre makt enn det tidligere Rådet for Stor-London, har det også fått noen fullmakter som det tidligere Rådet ikke hadde, som å utnevne medlemmer av styret for Scotland Yard.
GLAs ansvarsområder er:
Transport for London
Politi
Brann og beredskap
Økonomisk utvikling
Planlegging
Kultur
Miljø
Helse

Eksterne lenker


http://www.london.gov.uk/ Offisielt nettsted
Kategori:Londons myndigheter
ca:Autoritat del Gran Londres
cs:Greater London Authority
da:Greater London Authority
de:Greater London Authority
et:Suur-Londoni Administratsioon
en:Greater London Authority
es:Autoridad del Gran Londres
fr:Autorité du Grand Londres
id:Otoritas London Raya
it:Autorità della Grande Londra
he:רשות לונדון רבתי
ja:グレーター・ロンドン・オーソリティー
pt:Greater London Authority
simple:Greater London Authority
sr:Управа Ширег Лондона
fi:Suur-Lontoon yleishallintoviranomainen
zh:大倫敦政府

Stor-Londons myndigheter

#redirect Greater London Authority

Londonforsamlingen

Londonforsamlingen (engelsk: ''London Assembly'') er en folkevalgt institusjon som har oppsyn med Greater London Authority. Den fungerer i stor grad som en lovgivende forsamling og har myndighet til å granske borgermesteren, foreta undersøkelser, endre budsjettet og stifte politikkforslag.
Forsamlingen velges fra 14 valgkretser, hver med én representant, og deretter 11 andre medlemmer valgt fra partilister for å gjøre det totale antall medlemmer valgt fra hvert parti proporsjonalt med partiets oppslutning i hele London.

Eksterne lenker


http://www.london.gov.uk/assembly/ Offisielt nettsted
Kategori:Londons myndigheter
ca:Assemblea de Londres
cy:Cynulliad Llundain
da:London Assembly
de:London Assembly
et:Londoni Assamblee
en:London Assembly
es:Asamblea de Londres
fr:Assemblée de Londres
id:Majelis London
it:Assemblea di Londra
he:אספת לונדון
nl:London Assembly
ja:ロンドン議会
pt:Assembleia de Londres
ru:Лондонская ассамблея
simple:London Assembly
fi:Lontoon kaupunginvaltuusto

London Assembly

#redirect Londonforsamlingen

Sir

''Sir'' er en engelsk ærestittel og tiltaleform.
Den ble tidligere brukt som høflig tiltalemåte blant likemenn (uten personens navn), men brukes nå vanligvis for å tiltale en person med høyere rang eller status (f.eks. en lærer, en monark eller militæroffiser), som kommersiell tiltalemåte overfor kunder, i formell korrespondanse, eller overfor fremmede. Den tilsvarende tiltalemåten for kvinner er madam.
''Sir'' er også den korrekte til- og omtalemåten av riddere og baronetter, brukt med personens fornavn eller fulle navn, men aldri med slektsnavnet alene. Den tilsvarende tiltaleformen for kvinner er ''Dame''. En person som ikke er undersått under den britiske monarken, som mottar et adelskap, bruker ikke denne tiltalemåten.
Ordet er avledet fra fransk ''sieur'' (herre), som opprinnelig er fra latinsk ''senior''.
Kategori:Adel
Kategori:Titler
Kategori:Tiltaleformer
Kategori:Britiske riddere
ar:سير (لقب)
be:Сэр
bg:Сър/дейм
ca:Sir (títol)
cs:Sir
et:Sir
en:Sir
es:Sir
eo:Siro
fa:سر (لقب)
gl:Sir
ko:Sir
hr:Sir (titula)
id:Sir
it:Cavalierato
he:סר
nl:Sir (titel)
ja:サー
pl:Sir
pt:Sir
ru:Сэр
simple:Sir
sk:Sir
sl:Sir (naziv)
sr:Сер (титула)
fi:Sir
sv:Sir
ta:சர்
te:సర్
uk:Сер (титул)
diq:Sir
zh:爵士

Trollveggen


Trollveggen er en bratt fjellvegg i Romsdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den er Europas høyeste loddrette stup. Det er cirka 1700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1000 meter et loddrett stup, der fjellmassivet delvis henger 50 meter utover veggen.

Klatring


Trollveggen er et yndet mål for klatrere, men ble først overvunnet i 1965 da et norsk og et engelsk klatrelag via hver sin rute nådde toppen med én dags mellomrom. Tidligere hadde man dog besteget Trolltindene fra Romsdalen via klatreruter som ikke involverte selve Trollveggen. Toppen av Trollveggen er lett tilgjengelig (uten klatring) fra baksiden. Stien starter fra toppen av Trollstigen (Stigrøra).

BASE-hopping


I 1980 kastet finnen Jorma Öster seg utfor Trollveggen i fallskjerm, og veggen har siden vært et yndet mål for BASE-hopping. Fallskjermhopping i Trollveggen ble imidlertid forbudt ved lov i 1986 etter flere dødsfall og vanskelige redningsoperasjoner.

Liste over BASE-dødsfall i Trollveggen

Referanser


Kategori:Fjell i Rauma kommune
Kategori:Severdigheter i Møre og Romsdal
Kategori:Klatring
Kategori:Ekstremsport
da:Trollveggen
et:Trollveggen
en:Troll Wall
es:Trollveggen
fr:Trollveggen
nl:Trollveggen
nn:Trollveggen
ru:Стена Троллей
fi:Trollveggen
sv:Trollväggen
uk:Стіна тролів

Flesberg stavkirke


Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune kommune i Buskerud.
Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet midtrom. Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre korsarmen er den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter takrytteren er på denne korsarmen.

Kirkebygget


Opprinnelig var dette en stavkirke med rektangulært skip og hevet midtrom, båret av fire hjørnestaver, og med smalere kor og apsis, det hele omgitt av svalganger. Ved en ombygging i 1735 ble skipets østvegg og hele koret fjernet, og tre korsarmer ble tilbygget i lafteverk, slik at den ble en korskirke. Samtidig ble den indre stolpereisningen rundt midtrommet fjernet. Av den opprinnelig stavkirken står bare tre av skipets omgangsvegger tilbake. Men under gulvet ligger fortsatt rester av ''grunnstokkene'' med tapphull etter de opprinnelige hjørnestavene. Et maleri fra 1701 viser at kirken på det tidspunkt fremdeles sto i opprinnelig middelalderlig skikkelse, bortsett fra at den hadde fått vinduer i veggene over omgangens tak. Den var da fullstendig innkledd med spon, både på tak og vegger.

Vestportalen


Vestportalen i skipet er bevart, men noe ombygget. Den har vangeplanker med overliggere imellom, senere forhugget da åpningen ble utvidet og gjort lavere. Åpningen flankeres av to (beskårne) halvsøyler med løvefigurer på kapitelene. Portalplankene er rikt dekorert med utskårne ranker og dyreornamentikk, som springer ut fra to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Midtdragen stuper ned i døråpningen. I tillegg har portalen to toppdrager, tre mindre drager på høyre vange, og to ormer og en liten drage på venstre vange. Åpningen har fått nytt dørblad med to fyllinger, men med gjenbruk av gamle beslag. Det meste av portalen er blåmalt, mens øvre del står umalt. Grunnen til dette skillet er at våpenhuset tidligere hadde en himling som dekket øvre del. Denne himlingen er nå fjernet.

Bevarte deler og interiør


Av middelalderens interiør er bare bevart korskilleplanken og en benkevange med ''karveskurd'', som er brukt om igjen i rekkverket på galleriet. Siden få deler av selve stavkirken er bevart, er det bare sparsomme rester tilbake av opprinnelig dekor utover en innrisset løve og et løvehode. Det er også malerier under de hvitkalkete veggene. En del inventar som tilhørte stavkirken før utvidelsen er fortsatt i behold, bl.a. en kirkeklokke og et dåpsfat fra middelalderen, prekestolen fra 1600-årene og lysekroner fra tidlig 1700-tall. Det er også et maleri i kirken fra 1701 som viser kirken slik den da så ut.

Kirkegården


Kirkegården er inngjerdet med store reiste steinheller. De vises også på maleriet fra 1701. Flere av steinene har jernringer for tjoring av hester.
Fil:Maleri_Flesberg_kirke.JPG

Galleri


<gallery>
Fil:Vestportalen.JPG|Vestportalen
Fil:Interiør_Flesberg.JPG|Inne i kirka
Fil:Lysekrone_Flesberg.JPG|Lysekrone
Fil:Claus_Flesberg.JPG|Inventar - Claus osv..
Fil:Magdalene_Flesberg.JPG|Inventar - Magdalene osv..
Fil:Lemviig_Flesberg.JPG|Prekestol - Lemviig osv..
Fil:Inventar_Flesberg.JPG|Diverse inventar
Fil:Maleri_Flesberg.JPG|Maleri av sogneprest Berthelsen
Fil:Kors_Flesberg.jpg|Gamle gravsteiner på kirkegården
Fil:Jernkors_Flesberg.jpg|Fra kirkegården
Fil:FlesBerg_gravstein.jpg|FlesBerg Sødre? OHSL 1650 - 1751
File:Flesberg stavkyrkje benkar.JPG|Benker med nummer og navn.
File:Flesberg stavkyrkje steingjerde.JPG|Særpreget gjerde av store steinheller
File:Flesberg stavkyrkje steingjerde2.JPG|Stor steinhelle med jernring.
File:Flesberg stavkyrkje hestegard.JPG|"Hestegården" med tjoringssteiner.
Fil:Felsberg_1661.jpg|Årstallet her synes å være 1661
</gallery>

Litteratur


Anker, Leif: ''Middelalder i tre, Stavkirker'' i ''Kirker i Norge'', Oslo 2005 bind 4, s. 180-183. ISBN 82-91399-16-6
Christie, Sigrid og Håkon: ''Flesberg kirke'', i ''Norges kirker &ndash; Buskerud'', Oslo 1981 bind 1, s. 268-288. ISBN 82-05-13123-6

Eksterne lenker


http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files;action=File.getFile;ID=4035 Flesberg stavkirke hos Riksantikvaren
http://www.stavkirke.info/stavkirker/flesberg Flesberg stavkirke i stavkirke.info
http://www.miljostatus.no/flesberg Miljøstatus i Norge: Flesberg stavkirke
http://www.kirkesok.no/kirker/Flesberg-stavkirke Flesberg stavkirke Kirkesøk
Kategori:Stavkirker
Kategori:Kirker i Buskerud
Kategori:Kulturminner i Flesberg
Kategori:Kunsthistoriske bygninger
Kategori:Fredete byggverk
de:Stabkirche Flesberg
et:Flesbergi püstpalkkirik
en:Flesberg stave church
es:Iglesia de madera de Flesberg
nn:Flesberg stavkyrkje

Arsene Wenger

Arsène Wenger

Ulv i Europa

Fil:WolfRunningInSnow.jpg)
]]Det har vært ulv i Europa i hundretusener av år. De europeiske ulvene er alle ulv (''Canis Lupus'') som er den dominerende ulvearten.

Forhistorie


I motsetning til den amerikanske dire-wolf og andre dyr fra megafaunaen ser det ikke ut til at ulven økte størrelsen mye i løpet av siste istid, men utviklet heller sosiale ferdigheter som gjorde ulvene i stand til å jakte effektivt i store flokker når det var nødvendig, og i par eller alene når byttedyrene ble mindre. Når isen smeltet og megafaunaen forsvant, var det lett for ulven å tilpasse seg, og den ble en av de meste utbredte pattedyartene. Som toppredator kunne ulven "kontrollere" økosystemet under seg.
Ved slutten av siste istid var ulven utbredt over Europa, og etterhvert som isbreene smeltet fulgte den reinflokkene inn i det nye landet. Problemet for ulven var at samtidig med dens utvikling utviklet en annen sosial, tilpassingsdyktig toppredator seg – mennesket. Ulv og mennesker har en så lik sosial struktur at ulvevalper kan adopteres inn i en menneskeflokk og hjelpe familien/stammen i jakt, med vakthold osv. Man vet ikke sikkert når de første ulvene ble temmet, men det kan være for ca 40 000 år siden. De første tamme ulvene utviklet seg gjennom avl og tilpassing til de Liste over hunderaser vi har i dag.
Likheten gjorde også mennesker og ulver til direkte konkurrenter og de jaktet også på hverandre. Trolig var forholdet nokså jevnbyrdig i starten, men etterhvert som menneskenes samfunnsutvikling akselrerte etter istiden, ble ulvene liggende etter, og med oppfinningen av skytevåpen var slaget tapt for ulven over store områder. På de britiske øyene ble den siste ulven skutt på midten av 1700-tallet og ved slutten av 1800-tallet var ulven utryddet i store deler av Vest-Europa. Bestander av ulv overlevde i sentral/sør-europeiske og russiske skog- og fjellområder.

Ulven vender tilbake


Lavmålet for den europeiske ulvebestanden var på slutten av 60-tallet, de skandinaviske ulvene var utryddet og det sto ikke stort bedre til i resten av Europa, unntaket var i Romania hvor en diktator holdt liv i en stor rovdyrbestand for å ha noe å jakte på sammen med sine kamerater.
Vendepunktet kom på 70-tallet med fredning og ny miljøbevisthet blant befolkning og politikere. Hvis ulven får sjansen vil den øke raskt i antall og spre seg vidt. Erfaringer fra Yellowstone nasjonalpark i USA demonstrerer potensialet, der har 31 ulver som satt ut i årene 1995-97(?) økt til over 700 i dag, og ulver fra Yellowstone er funnet helt ned til Oregon(sjekk). Men mens Yellowstone er villmark kan det samme ikke sies om store deler av Europa, her har reintroduksjonen møtt betydelig motstand og selv om ulv kan tilpasse seg de fleste forhold bare den får være i fred, så er ulven dårlig tilpasset et moderne samfunn, bl.a. har ulver en egen evne til å bli ihjelkjørt av tog og biler.
For å inspirere og lede arbeidet med reintroduksjon av ulv ble Wolf Spesialist Group stiftet i 1981.
http://www.wolftrust.org.uk/actionplan.htm Action Plan for the conservation of the wolves (Canis lupus) in Europe – fra 2000
<br />http://www.wolf.org/wolves/learn/scientific/challenge_mech.asp The Challenge and Opportunity of Recovering Wolf Populations – av L. David Mech, klassisk artikkel om reintroduksjon av ulv

Russland


Antall ulv i Russland er usikkert, men det er anslått at det er rundt 60 tusen ulv i Russland, derav 20 tusen på europeisk side, vest for Uralfjellene. Bestanden er stabil eller økende. I sovjettiden førte kommunistene krig mot ulvene med en en effektiv organisering av ulvejakta og bruk av helikoptre og andre hjelpemidler fra det militære arsenalet. Dette systemet brøt sammen med kommunistregimet.
http://www.wolfology.com/id158.htm Wolves in the USSR
http://www.wolfsongalaska.org/wolf_russia_menu.html Wolves in Russia Menu – samling av artikler om ulv i Russland

Vest-Europa


Skandinavia


Fil:Mot-Tresdalen.jpg
På begynnelsen av 1800-tallet var det store ulvebestander i Norge og de Skandinavia, men antallet gikk sterkt ned fram mot midten av århundret. Den sterke avgangen skyldes flere faktorer: «ulvepesten» slo til rundt 1840, i 1845 startet en statlig utryddningskampanje med innførsel av skuddpremie på flere rovdyr og store rovdyrbestander sammen med et sterkt befolkningspress (jakt, press på utmarka) førte til at de viktigste byttedyrene som elg, rådyr og hjort ble så godt som utryddet.
Bestandsnedgangen fortsatte til den siste skandinaviske ulven døde engang på 1960-tallet, og ulven ble fredet rundt 1970. Nærmeste ulvebestand var i Russland (Sovjetunionen) hvor ulv vandret over grensen til Finland og til dels Finnmark. En livskraftig finsk/russisk bestand etablerte seg i sørøst-Finland. Fra denne bestanden kunne en ny skandinavisk bestand bygges, problemet var at ungulver på vandring måtte måtte gjennom store reindriftsområder hvor de "forsvant". Dette skjedde flere ganger med "kjente" ulver og i desperasjon startet svenske myndigheter og organisasjoner «http://www.rovdyr.org/rovdyr/arkiv/pro_varg/default.html Projekt-VARG» hvor utsetting av ulv i Dalarna og Värmland ble anbefalt. Prosjektet ble lagt ned i 1977 etter mye bråk.
På slutten av 1970-tallet dukket flere ulver opp i Sør-Norge/Sverige, blant annet den «kjente» Vegårdsheiulven og det første kjente paret etablerte seg på svensk side øst for Finnskogene. Mange koblet dette sammen med projekt-VARG og mente at ulvene var blitt satt ut. Trass i at ulven har stort reproduksjonspotensiale (30% pr år) var bestanden lite livskraftig på grunn av innavl, inntil en ny finsk/russisk hannulv kom med friskt blod og ga en sterk bestandsøkning utover 1990-tallet. Senere har bestandsutviklingen stagnert noe, grunnet tyvjakt hevder mange, men siste sesong (2004) var det rekordyngling med antagelig over 13 ynglinger i den svensk/norske bestanden.
For å unngå innavl må bestanden tilføres nytt blod fra moderbestanden, den siste kjente kontakten i 1992 vitaliserte bestanden, i januar 2002 slo en finsk/russisk hannulv -«John»- seg ned i Nord-Sverige, midt i et reinbeiteområde. Det ble mye bråk, myndighetene satte mye inn på å hindre at John forvant, 15 måneder senere ble senderen tyst. http://www.nsd.se/index.php?option=&artikel=98254 Les mer om Laponiavargen. Tidlig i 2005 dukket det opp tre finsk/russisk ulver i nord/midt-Sverige. Deriblant en som holder til nær Sundsvall og en hannulv som markerer revir nær det lille tettstedet Ringvatnet, hvor den har lagt sin elsk på tispene. Hva som skjer med disse ulvene er usikkert. I midten av februar (2005) ble den tredje av disse http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=/utmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 skutt nær Pajala i svensk lappland, samme dag som http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/press/2005/februari/p050214.htm fellingstillatelse ble gitt på Ringvatnvargen som ble skutt to dager senere.
Ifølge en http://www.nina.no/?io=1001244 undersøkelse utført av Scandulv er innavlsituasjonen i den sør-skandinaviske bestanden kritisk, ulver i bestanden er nærmere i slekt enn helsøsken. F.eks var alfahannen i Koppangsflokken far til alfatispa på bildet til høyre.

Grønland


Ulven ble utryddet på Grønland på 30-tallet, men vendte tilbake til i begynnelsen av 80-tallet og ble første gang observert i 1984. De nye ulvene vise seg å være to Arktisk ulv — (''Canis lupus arctos'') – fra kanadiske Ellesmere Island. I dag har Grønland en bestand på om lag 100 ulver.
http://www.wolfology.com/id118.htm Forskning viser at Moskusokser utgjør 65-75% av næringsinntaket, men det er usikkert om ulv er ansvarlig for en markert nedgang i moskusbestanden siden ulv reetablerte seg på øya.

Storbritannia


I følge beregninger kan de ha vært over 6000 ulver på de britiske øyene, men bestander på øyer er utsatte, og siste ulv skal ha blitt skutt i det skotske høylandet året 1743. I dag er det flere organisasjoner som arbeider for i reintrodusere ulv til høylandet som har en stor hjortebestand, og er relativt tynt befolket. En godseier i området ønsker å gjerde inn et stort areal som kan slippe ulver i, og la ulvene spre seg "naturlig" fra dette området. Planene er ikke populære blant britiske jegere og sauebønder.
http://www.wolftrust.org.uk/index.html Wolf Trust – skotsk organisasjon som arbeider for reintroduksjon
http://www.wolfology.com/id165.htm Place-Name Evidence for the Former Distribution and Status of Wolves...in Britain
http://www.wolfsongalaska.org/disappearance_of_wolves.html The Disappearance of Wolves in the British Isles
http://www.wolfsociety.org.uk/education/general/historyingb.htm The Wolf in Great Britain
http://www.wolfsongalaska.org/gray_wolf_europe_call_wild.htm Call of the wild – en rik ulvevenn kjøper en stor eiendom i det skotske høylandet

Frankrike


Etter å ha vært utryddet i mer enn femti år vandret ulv inn i sørøst Frankrike fra Italia på begynnelsen av 90-tallet. I dag er det 30-50 ulver i området og konfliktene i forhold til landbruk er så store at myndighetene har gitt fellingstillatelse på fem ulver.
http://www.wolfology.com/id24.htm Wolf Wars in the French Alps

Italia


Under siste istid isolerte store breer ulvene i Italia fra resten av Europa, etter istiden førte menneskeskapte- og geografiske forhold til at isolasjonen fortsatte og den italienske ulven utviklet seg til å bli så forskjellig fra ulv andre steder i Europa at mange mener den kan regnes som en underart.
Ulven forsvant fra Alpene i 20-årene, men noen få individer overlevde i sentrale områder i fjellkjeden Apenninene. Utover 70-tallet ble forholdene bedre for ulvene, fraflyttingen fra landsbygda minsket konfliktene med bøndene, reintroduksjon av hjortedyr ga mer mat, og fredning i 1976 ga en vis beskyttelse. Fra et lavmål på 100 dyr i 1972 har bestanden økt til om lag 500 dyr i dag, og ulv fra Italia har vandret inn i Frankrike og etablert seg der.
Dagens bestand er stabil eller i svak vekst og blir betegnet som «passende», men noe kontroversielt er det at tilveksten på 20% årlig taes ut ved krypskyting. For myndighetene er denne reguleringen ubekvem, men samtidig praktisk fordi de slipper bråket en offentlig regulert jakt vil føre med seg, ulvemotstandene får utløp for sin motstand og ulvebestanden holdes på et nivå som er levedyktig genetisk, i forhold til byttedyr og konfliktnivå.
Italia dras ofte fram i norsk debatt som eksempel på at det er mulig å ha en positiv sameksistens med ulver, men det gjelder stort sett bare nasjonalparken Abruzzo nær Roma. Her er det landsbyer som lever av ulve- og naturturister. I andre deler av Italia er det velkjente konflikter mellom beitebruk og rovdyr. Og selv i Abruzzo er halvparten av om lag 50 ulvene holdt inne i en innhegning for å beskytte stammen mot hybridisering med hund.

Den Iberiske halvøy


Portugal og Spania har en egen underart av ulv. Iberisk ulv — (''Canis lupus signatus'') er en liten ulveart som bruker samme nisje som f.eks prærieulv og sjakal. Bestanden på om lag 3000 individer er utsatt, men ikke truet.

Øst-Europa


Bulgaria


Bulgarske anslag over ulvebestanden viste 2230 ulver i 2004, en oppgang på 11% fra året før. Kombinert med en hard vinter ga det høye bestandstallet så store problemer at bulgarske myndigheter ga tillatelse til http://science.news.designerz.com/bulgaria-levels-guns-at-ever-growing-wolf-population.html?d20050219 en dags fri ulvejakt i februar 2005.

Romania


I de rumenske Karpatene finner man de største rovdyrbestandene i Europa utenfor Russland. Anslagene er usikre, men 3000 ulver, 6000 Bjørnefamilien og 2000 gauper er et utgangspunkt.
Ved slutten av den andre verdenskrig var det store rovdyrbestander over hele landet som ble utsatt for en massiv statlig utryddelseskampanje. Rovdyrene ble utryddet over det meste av landet unntatt i fjellområdene i nordvest – Karpatene. Her gjorde terrenget utryddelsen vanskelig, og bjørn ble senere fredet for å gi landets diktatorer muligheter til troféjakt sammen med sine venner. Lokalbefolkningen fikk beslaglagt jaktvåpen, og ble strengt straffet ved ulovlig jakt. Diktatorene hadde et system av jakthytter hvor bjørn ble fóret for å gi ekstra god jakt. De andre rovdyrene hadde ikke samme beskyttelese, men undertrykkingen av befolkningen i området, gjorde jakt vanskelig. Etter kommunistregimets fall i 1992? ble rundt en tredjedel av bestandene tatt ut, noe som antagelig var nødvendig i forhold til områdets bæreevne.
Romania blir ofte trukket fram som et eksempel på sameksistens mellom mennesker og rovdyr. Saueholdet er tilpasset nærvær av rovdyr, gjetere vokter dyrene sammen med hunder, og sauene blir samlet i innhegninger om kvelden. Denne driftsformen gir lite tap til rovdyr, og ligner mye på den driftsformen vi hadde i Norge for 200 år siden. Som produksjonssystem har driftsformen den ulempen at den avgrenser beitemulighetene så mye at produksjon av lammekjøtt er vanskelig, og hovedproduktene er melk (ost) og ull. Gjeting er også avhengig av svært billig arbeidskraft, og mange frykter at de tradisjonelle driftsformene vil forsvinne etterhevert som Romanias økonomi blir modernisert og integrert med resten av Europa.
Et usikkerhetsmoment er jaktturisme som gir gode inntekter, men ikke nødvendigvis til lokalbefolkningen. Det blir hevdet at mye av inntektene går til personer sentralt i viltforvaltningen, det samme miljøet som har kontroll med jakttillatelser, og jakt- og bestandstall. Et annet moment er om økt jakt på rådyr, hjort og andre byttedyr har har senket bæreevnen for rovdyr, flere tilfeller der sultne ulveflokker har trukket inn til landsbyer for å finne mat tyder på det. En motvekt til dette er rovdyrturisme som er satt i gang av flere miljøvernorganisasjoner for å gi inntekter til lokalbefolkningen fra rovdyrbestandene.
http://www.wolfsociety.org.uk/education/newsletters/no-3-2003.htm Wolves in Romania
http://www.clcp.ro/ Carpathian Large Carnivore Project – god informasjon, nedlagt 2003

Ulver i kunst, folklore og tro


Fortellinger ved leirbålet → folkeeventyr, mest kjent er "Rødhette og ulven" et annet kjent er om gutten som ropte ulv
Aristoteles
Varulv – menneske som fovandles til ulv ved fullmåne. Kan bare drepes med sølvkule.
Jesus – "hyrdene ved marken", ulvene representerer det onde
Fenrisulven – representerer kaoskrefter i norrøn mytologi
Shakespeare
Hitler – nazistene var glade i rovdyrreferanser som eksempel på at den sterkestes rett er naturens orden. Se f.eks – http://www.wolfsongalaska.org/wolvesinwar4.html Adolph Hitler and Wolves
"Never Cry Wolf" - Farley Mowats bok om hans møte med ulver på den kanadiske tundraen. Gir et nytt bilde av ulvene som en slags åndelig kraft som regulerer økosystemet ved å ta ut svake og skadede dyr. Fikk stor innflytelse.
Disney – personifisering av dyr
Lars Toverud – mest kjent blant de som arbeider for å bevise at ulv ble satt ut i sør-skandinavia. Har gitt ut boka http://www.rovdyr.org/rovdyr/arkiv/utsatt.html Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976 – 2001

Kjente europeiske ulver


Ylva – gammelnordisk for ulvetispe – bla. ung ulvetispe som slo seg ned utenfor ulvgården på Langedrag, fikk komme innenfor gjerdet. Men rømte senere og ble skutt.
Farfar – alfahannen i mossereviret, forsvant i 2000 og hele flokken på 10 ulver gikk i oppløsning. I dag går "mossetispa" http://www.aftenposten.no/dyr/article954280.ece alene igjen i reviret
John - Laponiavargen som http://www.nsd.se/index.php?option=&artikel=98254 slo seg ned i sameland, og forsvant
Vegårdsheiulven – en av de første kjente ulver i sørnorge etter utryddelsen, slo seg til på Vegårdshei i Aust-agder rundt 1980. Ble skutt i 1984, den var da seks år gammel
Beistet i Gévaudan – drepte over 100 mennesker i Frankrike på 1700-tallet, http://www.wolfology.com/id106.htm kan ha vært en ulvehybrid (blanding ulv/hund)

Eksterne lenker


http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/STARTSIDER/NORSK%20START/indexnorsk.htm Det skandinaviske ulveprosjektet
http://www.wolf.org/ International wolf Center
http://www.rovdyr.org Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk – oppdaterte nyheter
http://www.fvr.no/ Foreningen våre rovdyr
http://www.alpha-gruppen.com/ Alpha Gruppen for ulv i naturen
http://www.wolfology.com/ Wolfology – god oppdatert informasjon
http://www.wolfsongalaska.org/index.html – Wolf Song of Alaska
Kategori:Ulver

Bromley (distrikt)


Bromley er en Londons bydeler i den sørøstlige delen av det ytre London. Den er det største distriktet i London etter areal. Mesteparten av den er spredt bebygget og tilhører Londons grønne belte. De fleste bosetninger er samlet i nord og vest.

Steder i Bromley


Anerley inkludert Crystal Palace, London
Beckenham, Bickley, Biggin Hill, Bromley (med Bromley Park, Park Langley, Plaistow, Shortlands og Widmore), Bromley Common
Chelsfield, Chislehurst og Chislehurst West
Downe
Eden Park, London, Elmers End, Elmstead
Farnborough, London inkludert Locksbottom
Green Street Green
Hayes, Bromley
Kevington
Mottingham (delvis i Bromley)
New Beckenham
Orpington
Penge (London), Petts Wood, Pratt's Bottom
Shortlands, Southborough, London, St Mary Cray (inkludert Poverest), St Paul's Cray, Sundridge, Kent
Upper Elmers End
West Wickham
Kategori:Bromley
ca:Bromley (districte)
cs:Bromley (londýnský obvod)
cy:Bromley (Bwrdeistref Llundain)
da:Bromley
de:London Borough of Bromley
et:Bromley linnaosa
en:London Borough of Bromley
es:Municipio de Bromley (Londres)
eu:Bromley
fr:Bromley (district londonien)
fy:Bromley (distrikt)
hi:ब्रॉमली बरो
is:Bromley (borgarhluti)
it:Bromley
he:ברומלי (רובע)
la:Bromley (Londinium)
hu:Bromley kerület
nl:Bromley (district)
ja:ブロムリー・ロンドン特別区
nn:London Borough of Bromley
pl:London Borough of Bromley
pt:Bromley
ro:Bromley (burg)
simple:London Borough of Bromley
sr:Лондонска општина Бромли
fi:Bromley
sv:London Borough of Bromley
uk:Бромлі (боро)
vi:Khu Bromley của Luân Đôn
yi:לאנדאנער בארא פון בראמלי
zh:布羅姆利區

Goodwill

Goodwill, fra engelsk ''velvilje''; er en immateriell verdi som for eksempel ligger i en forretnings gode navn og rykte, kundekrets og tilsvarende; den evne til fortjeneste utover normal gevinst på egenkapitalen som en innarbeidet forretning har ervervet seg. Er goodwill negativ kalles den også for badwill.
Goodwill er kun synlig om firmaet eller forretningsområdet er gjenstand for omsetning. Således er forskjellen mellom børsnoterte selskapers markedsverdi og den bokførte egenkapital uttrykk for en goodwill.
På grunn av at goodwill sjelden kan verifiseres, blir den ikke tatt med i regnskapet, unntatt når goodwill er ervervet fra en uavhengig tredjepart, eksempelvis ved overtagelsen av et selskap eller forretningsområde.
Her vil man kunne sette opp verdien av goodwill som forskjellen mellom en rettferdig vurdering av de håndgripelige enkeltdelene og betalte pris (som representerer den forventede fremtidige inntjening). Goodwill kan i den situasjon taes med under immaterielle anleggsaktiver, og vil skulle avskrives, normalt ikke over mer enn 20 år.
Er det tale om at en virksomhet overtar som dattervirksomhet i et konsern kalles forskjellen mellom innkjøpsprisen og verdien av enkeltdelene for konserngoodwill i konsernets regnskap.
I regnskapsloven faller goodwill inn under immaterielle eiendeler, Rskl. § 6–2, som stiller følgende krav til goodwill: den skal være ikke-pengepost uten fysisk substans, identifiserbar og selskapet skal ha kontroll over eiendelen.

Annen betydning


Innenfor den Engelsk språk litteraturen benyttes goodwill også om godtgjørelse og samfunnsmessig tillitskapital. Begrepet kan også ha denne betydningen på norsk. Begrepet kan også benyttes generelt, en enkeltperson kan opparbeide seg goodwill, altså velvilje, ved å gjøre for eksempelvis gode gjerninger.
Kategori:Bedriftsøkonomi
Kategori:Regnskap
Kategori:Immaterialrett
Kategori:Engelske ord og uttrykk
ar:شهرة (محاسبة)
ca:Fons de comerç
da:Goodwill
de:Geschäfts- oder Firmenwert
el:Υπεραξία
en:Goodwill (accounting)
es:Fondo de comercio
eu:Merkataritza-funts
fa:سرقفلی
fr:Goodwill
hi:साख (लेखा)
id:Goodwill (akuntansi)
is:Viðskiptavild
he:מוניטין (חשבונאות)
ml:ഗുഡ്‌വിൽ
nl:Goodwill
ja:のれん (会計)
pl:Wartość firmy
pt:Patrimônio de marca
ru:Деловая репутация
fi:Liikearvo
sv:Goodwill
te:గుడ్‌విల్‌ (అకౌంటింగ్‌)
th:ค่าความนิยม
uk:Гудвіл
zh:商譽

Redbridge (distrikt)


Redbridge er en Londons bydeler i det østlige London. Den ble opprettet i 1965 ved at kretsene Ilford og Wanstead and Woodford i Essex, samt deler av andre kretser, ble slått sammen. Navner kommer fra en bro over elven Roding (England).

Steder i Redbridge


Aldborough Hatch
Aldersbrook
Barkingside
Clayhall
Cranbrook, London
Fullwell Cross
Gants Hill
Goodmayes
Hainault
Ilford
Loxford
Newbury Park, London
Redbridge
Seven Kings
Snaresbrook
South Woodford
Wanstead
Woodford
Woodford Bridge
Woodford Green

Transport


Central-linjen i Londons undergrunnsbane går gjennom Redbridge. Stasjonene i området er Snaresbrook undergrunnsstasjon, South Woodford undergrunnsstasjon og Woodford undergrunnsstasjon på Ongar-grenen, og Wanstead undergrunnsstasjon, Redbridge undergrunnsstasjon, Gants Hill undergrunnsstasjon, Newbury Park undergrunnsstasjon, Barkingside undergrunnsstasjon, Fairlop undergrunnsstasjon og Hainault undergrunnsstasjon på Woodford-grenen.
Great Eastern Railway fra Liverpool Street jernbanestasjon går gjennom distriktet, med stasjoner ved Ilford, Seven Kings og Goodmayes.
Kategori:Redbridge
ca:Redbridge (districte)
cs:Redbridge (londýnský obvod)
cy:Redbridge (Bwrdeistref Llundain)
da:Redbridge
de:London Borough of Redbridge
en:London Borough of Redbridge
es:Municipio de Redbridge (Londres)
eu:Redbridge
fr:District londonien de Redbridge
ga:London Borough of Redbridge
hi:रेडब्रिज बरो
is:Redbridge (borgarhluti)
it:Redbridge
he:רדברידג' (רובע)
la:Redbridge (Londinium)
hu:Redbridge kerület
nl:Redbridge
ja:レッドブリッジ・ロンドン特別区
nn:London Borough of Redbridge
pl:London Borough of Redbridge
ro:Redbridge (burg)
ru:Редбридж
simple:London Borough of Redbridge
fi:Redbridge
sv:London Borough of Redbridge
uk:Редбридж (боро)
vi:Khu Redbridge của Luân Đôn
yi:לאנדאנער בארא פון רעדברידזש
zh:雷德布里奇區

Infrarød

Infrarød stråling